P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Ingen av oss ber om jul på ny. Jesus er født! Ingen av oss ber heller om påske på ny. For Jesus er død og oppstanden! Og ingen trenger å be om pinse på ny. Den Hellige Ånd er kommet!

 

Det er blitt vår. Vinteren har sluppet taket, og det går mot lysere tider. Og snart er det pinse. Den tredje store høytiden vi feirer som kristne.

 
Pinse.
Dette er høytiden som forteller at det kan bli vår også i et menneskeliv. For Den Hellige Ånd er kommet. Og dermed kan vinterkulden bli forvandlet til sommervarme.
 
Kan du ikke nå finne fram Bibelen din, og lese gjennom kap 2 i Apostlenes Gjerninger. Dette er kapittelet som forteller om hvordan det ble vår i disiplenes liv. Prøv å legge merke til den forandringen som skjedde da Den Hellige Ånd fylte disiplenes hjerter.
 
Mange kristne sliter med å forstå dette med pinse. Det er så mye lettere med de andre høytidene: Julen feirer vi fordi Jesus ble født. Guds Sønn ble menneske. Og påsken feirer vi til minne om Jesus død. Han som tok våre synder og vår straff på seg, og åpnet den stengte himmelporten. Men pinse, hva er egentlig dette for noe?
 
La oss prøve å gi noen svar:
 
DEN HELLIGE ÅND ER KOMMET
- Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på ett sted. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale. Slik leser vi det her i Ap.gj 2.
 
Den Hellige Ånd er kommet. Pinsen er en virkelighet! Pinse er altså noe du kan takke for, ikke noe du skal be om. Ingen av oss ber om jul på ny. Jesus er født! Ingen av oss ber heller om påske på ny. For Jesus er død og oppstanden! Og ingen trenger å be om pinse på ny. Den Hellige Ånd er kommet!
I stedet må vi prøve å leve både i julens, påskens og pinsens virkelighet, slik at alt dette kan få den rette betydningen for vårt kristenliv i hverdagen.
 
 
DEN HELLIGE ÅND ER EN PERSON
Det er så lett å tenke på Den Hellige Ånd bare som en mystisk, upersonlig kraft. Som en uberegnelig vind som blåser dit den vil. Eller som en ånd som farer av sted. Men slik tenker ikke Bibelen. Den forteller oss at Den Hellige Ånd er en person: Gud er din Far. Jesus er din bror. Og Den Hellige Ånd din trøster, din veileder og din hjelper.
 
- Når han kommer, sier Jesus det i sin avskjedstale om Den Hellige Ånd.
Slik snakker du ikke om en vind eller om en upersonlig kraft. Og siden fortsetter Jesus med å fortelle at Den Hellige Ånd både skal overbevise oss og veilede oss og herliggjøre Jesus. Bare les Joh 16,5-15!
 
Å være en kristen er å leve i samfunn med den Hellige Ånd. En kristen kan vandre i Ånden, be i Den Hellige Ånd og gjøre Den Hellige Ånd sorg. Jo, Den Hellige Ånd er en person.
 
ALLE KRISTNE HAR DEN HELLIGE ÅND
Men hvem har fått Den Hellige Ånd? Bibelens svar er både tydelig og klart: Alle kristne har fått Den Hellige Ånd.
- Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. Rom 8,9
 
Det er derfor Den Hellige Ånd kalles for barnekårets Ånd.
- Fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Gal 4,6
 
Og dette er en større velsignelse enn mange av oss er klar over: Gud selv bor i oss - ved sin Hellige Ånd. For en rikdom! Og for en mulighet!
 

TIL ETTERTANKE:

 
Finn fram til - og les igjennom - hele Efeserbrevet i Bibelen. Og merk deg alle de tolv stedene der Den Hellige Ånd er omtalt.
Hva kan dette lære deg, både om Den Hellige Ånd som person og om hans gjerning?

 

 

Ordet helliggjørelse har med ordet hellig å gjøre. Men hva betyr dette ordet? Hva innebærer det å være hellig?

 

HELLIGGJØRELSE

Vi har i de siste artiklene skrevet en del om det nye livet som bare Jesus kan gi. Og litt om hvordan dette nye livet skal leves ut i hverdagen.

 
Bibelen bruker et bestemt uttrykk om denne saken: Den taler om helliggjørelse.Ordet helliggjørelse har med ordet hellig å gjøre. Men hva betyr dette ordet? Hva innebærer det å være hellig?
 
Ordet brukes ofte om Gud selv: Gud er en hellig Gud! Og det betyr: Gud er annerledes enn oss mennesker. Han er både syndfri og fullkommen. Tvers igjennom ren og god. Og slik er jo ikke vi. Snarere tvert imot.
 
Ordet hellig kan også brukes også om dager og steder, begivenheter og handlinger. Vi feirer f.eks søndag som vår helligdag. Og vi kjenner de hellige stedene, både fra Bibelen og verden forøvrig.
 
Men ordet hellig kan også brukes om mennesker: De kristne kalles et hellig folk. Og Gud kaller oss til å leve et hellig liv. Og det er altså dette siste som har med helliggjørelse å gjøre. La oss prøve å ta fram et par ulike sider ved denne saken:
 
For det første: Alle kristne er hellige i Jesus!
 
- Uten helliggjørelse skal ingen se Herren! sier Hebr 12,14
Det betyr at uten denne helliggjørelsen er du og jeg fortapte mennesker!
Skal vi nå fram til himmelen, må vi nemlig passe inn hos Gud. Vi må eie det rene sinnelaget og ha på oss de rette bryllupsklærne.
 
Men dette eier vi ikke i oss selv! Vi mangler både den rette drakten og det rene hjertet.
Og det var derfor Gud sendte sin Sønn til verden: For å gi oss nye hjerter. Og for å gi oss rene klær. Hør hva Bibelen sier:
- For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. Ef 1,4
- Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn. Kol 1,21-22
En kristen er hellig i Jesus. Hans renhet og hellighet blir tilregnet oss ved troen på han. Helt ufortjent.
 
Og videre: Alle kristne er kalt til å leve et hellig liv!
 
- Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, står det i Hebr 12,14.
Her handler det altså om å leve et hellig liv i hverdagen. Og heller ikke dette klarer vi i oss selv. Men Jesus vil ta bolig i vårt hjerte. Gud vil selv forme vårt liv ved sitt Ord og sin Ånd. Og slik går det an å leve et nytt og annerledes liv i denne verden: Et hellig liv!
 
Noen tenker: - Dette går aldri for meg. - Dette klarer jeg aldri! Og det er helt rett. Men Gud har heller aldri bedt oss om å klare dette selv. Tvert imot så Jesus det slik en gang:
- Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bære mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Joh 15,4-5
Dette er helliggjørelsens store hemmelighet: Jeg i Han - og Han i meg.
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
Slik står det i 1 Tess 4,7. Hvordan vil du - helt konkret – ha forklart dette?

 

 

Vet du hvordan eika skifter sin bladdrakt? Andre trær mister bladene om høsten, på grunn av kulde og vind. Men eika slipper ikke de gamle bladene før våren kommer og det nye livet vokser fram. Når livet presser seg fram innenfra, får eika sine nye sommerklær!

 

Under kommunismens fremmarsj i Europa ble det formulert et nytt slagord:

- Kommunisme betyr en ny dress til hver mann.
 
Som et gjensvar til dette formulerte også noen kristne et nytt slagord:
- Kristendom betyr en ny mann i hver dress.
 
Paulus ville sannsynligvis ikke vært fornøyd med noen av disse slagordene. Han ville nok heller ha formulert seg på denne måten:
- Kristendom betyr en ny mann i en ny dress.
 
I dag har jeg vil jeg be deg finne fram til kapittel 3 i Kolosserbrevet, og så lese rolig gjennom hele dette kapitlet. Paulus skriver her om to viktige ting:
For det første: Å være en kristen er å ha fått del i et helt nytt liv. Og dette livet er et Kristusliv. Dette kan du lese om i v.1-14.
For det andre: En kristen skal leve dette nye livet ut i hverdagen. Nytt liv trenger nye klær. Og dette leser du om i v.15-25.
 
Det første har med hjerteforholdet å gjøre. Det siste gjelder hverdagslivet.
Det første har med kristenlivets innerside å gjøre. Det siste gjelder yttersiden.
 
La oss nå si litt om hverdagslivet. Altså om de nye klærne.
 
FOR DET FØRSTE: DET ER NOE EN KRISTEN SKAL KLE AV SEG
 
Det er de gamle klærne som skal legges av. Se f.eks vers 5 og vers 8:
- Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst, pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.
- Men nå skal dere legge av alt slikt: Vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre.
Dette er ting som hører det gamle livet til. Og det er slik et menneske lever før det tar imot Jesus som Frelser og Herre.
Men når Jesus flytter inn i et menneskehjerte, skjer det store forandringer i livet: En ny lyst blir født, en trang til å ære Gud i sitt liv. Både i tanker og ord, holdninger og handlinger. Det nye livet får store konsekvenser for hverdagen.
 
FOR DET ANDRE: DET ER NOE EN KRISTEN SKAL KLE PÅ SEG
 
Det er nye klær i vente for den som blir frelst. Se vers 12-15:
- Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!
 
Når det altså blir forandringer i den ytre livsførselen, har dette en eneste forklaring: Det skyldes forandringene innenfra. Det ytre er et resultat av det indre.
I slutten av Kol 3 leser vi det slik:
- Ikke med øyentjenete for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. Vers 22-23
 
Denne livsforandringen kaller Bibelen for helliggjørelse. Og dette har altså med vokster i kristenlivet å gjøre. Helliggjørelse betyr at det nye livet utfolder seg i hverdagen.
 
 

TIL ETTERTANKE:

Vet du hvordan eika skifter sin bladdrakt? Andre trær mister bladene om høsten, på grunn av kulde og vind. Men eika slipper ikke de gamle bladene før våren kommer og det nye livet vokser fram. Når livet presser seg fram innenfra, får eika sine nye sommerklær
 
 

 

 

Hva er egentlig forskjellen på den som er en kristen og en som ikke er det? Mye kan se likt ut. Men det er forskjell, både når det gjelder utseende, tankegang og livsførsel. Hvor ligger egentlig forskjellen?

 

Apostelen Johannes svarer slik:

- Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1 Joh 5,12 Dette er den store forskjellen: En kristen har fått del i et helt nytt liv. Men dette livet er totalt ukjent for den som ikke hører Jesus til. Her ligger altså forskjellen: Det nye livet!
 
La oss si litt om det som kjennetegner det nye livet:
 
FØRSTE KJENNETEGN: EN NY FØDSEL
Når Johannes skal forklare hvordan et menneske blir en kristen, sier han det slik:
- Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Joh 1,12-13
 
Og litt senere i det samme evangeliet leser vi det slik: - Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Joh 3,3
Uten en ny fødsel, intet nytt liv! Det er Bibelens klare ord.
 
- Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ordJak 1,18
- Fort dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord som lever og blir.1 Pet 1,23
 
Lykkelig den som har opplevd den nye fødselen! Du har fått del i et helt nytt liv.
 
ANDRE KJENNETEGN: EN NY NATUR
Guds barn har dermed fått del i noe ingen andre har: En ny natur! Denne nye naturen betyr en ny vilje, en ny lyst og nye lengsler.
Den nye naturen har nye sanser. Nytt syn og ny smak. Ny hørsel og nye følelser. Nye tanker. Ny forstand. Ja, et nytt sinn.
 
Nytt liv betyr nye sorger og nye gleder. Før trakk du deg unna Gud. Nå søker du Gud. Tidligere elsket du synden. Nå flykter du fra den. Tidligere elsket du verden. Nå er verden blitt tom og gledesløs.
Det nye livet er opptatt av Guds vilje, Guds hjelp og Guds veg. Det nye livet kjemper mot synden, men sørger når Jesus er borte. Slik var det aldri før.
 
TREDJE KJENNETEGN: EN NY ÅND
En kristen har fått del i en ny ånd: Den Hellige Ånd. Han har ved troen flyttet inn i en kristens hjerte og tatt bolig der. En kristen er dermed blitt et tempel for Den Hellige Ånd.
 
- Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Rom 8,15
- Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til. Rom 8,9
 
En kristen deler samfunn med Guds Hellige Ånd. Og dermed med Gud selv. Skulle det være så rart at dette preger en kristens liv?
Den Hellige Ånd er selve drivkraften i det nye livet. Og det vil alltid bli store forandringer i et menneskeliv når Han overtar styringen.
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 1 Kor 3,16

 

 

Hvordan kunne det gå så fort? Hva er hemmeligheten bak evangeliets eventyrlige framgang i denne tiden?

 

I året 325 ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Knapt tre hundre år brukte Guds evangelium på sin seiersgang fra Jerusalem til Rom. Det begynte med elleve disipler, men spredte seg som ild i tørt gress. Og satte etter hvert sitt preg på store deler av Europa.

Hvordan kunne det gå så fort? Hva er hemmeligheten bak evangeliets eventyrlige framgang i denne tiden?
 
Det er sikkert mange svar på slike spørsmål. Men et av de viktigste er dette: De kristne våget å leve annerledes! De våget å leve ut sin tro på Jesus i hverdagen. De våget å skille seg ut. Og nettopp på denne måten virket det kristne fellesskapet sterkt tiltrekkende på omgivelsene.
 
Brevet til Diognet
Vi kjenner en del skrifter fra denne tiden, blant annet en del brev som ble skrevet. Jeg vil nå sitere litt fra et slikt brev: Brevet til Diognet. Dette brevet skriver seg fra det 2.århundret etter Kristus. Forfatteren er ukjent, men han skriver i alle fall til en innflytelsesrik mann, som altså hette Diognet. Denne Diognet visste lite om hvem disse kristne var - men hør nå hva han fikk å lese:
 
Det som skiller de kristne fra andre mennesker er verken fedreland, språk eller skikker. De bor ikke i egne byer og taler ikke fremmede tungemål. I sin daglige tilværelse avviker de ikke fra andre... De lever blant grekere og barbarer, slik det falt seg for den enkelte. De følger stedets skikk med hensyn til klær og mat og adferd forøvrig, og likevel er deres vandel slik at den vekker alminnelig undring og beundring.
De bor i sine land, men som utlendinger. De tar del i alt som borgere, men må finne seg i alt som de var fremmede. Ethvert fremmed land er for dem et fedreland, ethvert fedreland et fremmed land. De gifter seg som andre og får barn, men setter ikke ut sitt avkom. De deler bord, men ikke ekteseng med andre. De er i kjødet, men lever ikke etter kjødet. De bor på jorden, men har sitt hjem i himmelen. De adlyder de gjeldende lover, men gjør dem overflødige gjennom sin livsførsel. De elsker alle, og blir forfulgt av alle. Man kjenner dem ikke, og allikevel fordømmer man dem. De blir slått i hjel, men blir gjort levende. De er fattige, men gjør mange rike. De mangler alt, men har overflod i alt. De blir vanæret, men i vanæren vinner de heder. De spottes, men får sin rett. De blir utskjelt, men velsigner... Når de gjør godt, straffes de som forbrytere, og når de straffes, gleder de seg fordi de føres til livet. De bekjempes som fremmede av jødene og forfølges av grekerne, men de som hater dem kan ikke forklare årsaken til sitt hat... Sjelen bor i legemet, men er ikke av legemet. De kristne bor i verden, men er ikke av verden.
 
Jeg vet ikke hvordan du reagerer på dette brevet. Men på meg gjør det i alle fall et sterkt inntrykk.
Brevet til Diognet skildrer et folk som våget å være annerledes! Og var det ikke nettopp slik de kristne skulle være?
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
Tenk deg at det ble skrevet et nytt brev om de kristne i dag.
Hva tror du et slikt brev ville ha handlet om?

 

 

Da Jesus døde, så døde du! På Kristi kors handlet Gud i dom med ditt gamle menneske. Straffen ble lagt på Jesus. Han døde din død. I Guds øyne er du altså allerede å regne som død

 

- Kan jeg være en kristen slik jeg er? 

Slik spør mange ærlige kristne. De vil høre Jesus til og har intet større ønske enn å leve til Guds ære. Men veien fra ønske til virkelighet er ofte så altfor lang. I stedet for seier, glede og frimodighet oppleves livet som både tungt og vanskelig. Og så kommer tankene:

- Jeg blir jo aldri annerledes. Jeg faller, feiler og lir nederlag. Det verste er at jeg ofte føler meg både kald og likegyldig. Kan jeg være en kristen i det hele tatt?
 
Dette er kjente tanker for noen og hver av oss. Kjernen i problemet er dette: Vil Gud fordømme meg på grunn av dette mitt gamle menneske?
 
Hva skal vi si til dette?
 
For det første: Vårt gamle menneske fortjener å bli fordømt.
 
Jo mer du oppdager sannheten om deg selv, jo mer forstår du at du fortjener Guds dom: Du er ikke slik du skal skulle ha vært. Du synes heller ikke å bli noe annerledes. Og den som lever i strid med Guds vilje, må dø.
Det gode med en slik erkjennelsen er at vi mister troen på våre egne frelsesmuligheter. Vi slutter å vente noe godt av oss selv. Og dette åpner opp for budskapet om en frelse som ligger utenom oss selv.
 
For det andre: Gud la dommen for vårt gamle menneske på Jesus.
 
Visste du at dommen over ditt gamle menneske alt er falt?
- Når skjedde det? spør du kanskje.
 
 
Det skjedde på Golgata for snart 2000 år siden!
Om dette skriver Paulus i Rom 6,6-8:
- Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham.
 
Dette betyr: Da Jesus døde, så døde du! På Kristi kors handlet Gud i dom med ditt gamle menneske. Straffen ble lagt på Jesus. Han døde din død. I Guds øyne er du altså allerede å regne som død
 
For det tredje: Gud vil ikke straffe deg for det som Jesus allerede er blitt straffet for.
 
Norsk lov har ikke noe å kreve av en som er død. Og - hvis en mann allerede har sonet straffen for en forbrytelse, kan han ikke dømmes om igjen for den samme forbrytelsen. Han er ferdig både med forbrytelsen og straffen.
Nettopp slik skal du tenke om ditt forhold til Guds dom: Jesus tok din synd på seg. Han bar den fram for Guds ansikt. Ditt gamle menneske fikk sin dom i Kristi kors. Og Gud straffer ikke synden to ganger.
Men dette er ingen erfaringssak. Dette er noe du må tro! Også det skriver Paulus om, i Rom 6,11:
- Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus.
 
Gud regner med Jesus. Og det må også du gjøre. Bare slik går ditt livs viktigste regnestykke opp!
 
ET GODT RÅD
 
Adolf Bjerkreim har skrevet et lite hefte jeg tror kan være til hjelp for deg som sliter med det gamle menneske. Heftet heter ET FRIGJORT LIV, og koster bare kr 25,-
Heftet kan du få kjøpt hos oss i P7, Tlf.: 56 32 17 01 eller e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
 
 

 

 

 

Hvem gir du mat i ditt kristenliv? Det gamle eller det nye mennesket?

 

- Det er kommet inn en her på møtet i kveld, som ikke kan bli frelst. Slik sa en predikant det i begynnelsen av sin preken et sted på Vestlandet. Folk så seg usikkert omkring: En som ikke kan bli frelst? Hvem kunne det være predikanten tenkte på?

- Det er kommet inn en på møtet her i kveld, som ikke kan blir frelst, gjentok predikanten. Det gamle mennesket!
 
Hvem er dette gamle mennesket, spør du kanskje. Du er kanskje ikke så godt kjent med Bibelens språkbruk. Jo, nå skal du bare høre:
 
Det gamle mennesket betyr mennesket i sin naturlige tilstand.
Det gamle mennesket er født med ryggen mot Gud. Og dette er et resultat av syndefallet, som vi leser om i 1. Mos. 3.
Det gamle mennesket elsker ikke Gud. Det har mer lyst til å gjøre sin egen vilje enn Guds vilje. Det vil heller velge sin egen veg enn å gå Guds veger.
Ingen av oss lever slik Gud ville vi skulle gjøre det. Og det er derfor alle mennesker trenger å bli frelst.
 
Det gamle mennesket kan verken frelse seg selv eller bli forandret så det lever slik Gud vil.
- Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. Rom 8,7.
 
Frelse betyr altså ikke å forandre seg selv. Og det betyr heller ikke at Gud forandrer det gamle mennesket. Frelse er å bli født på ny. Et nytt menneske blir til - ved siden av det gamle. Derfor har alle kristne to ulike naturer.
 
En kristen skal slippe å vente noe godt fra det gamle mennesket. Han skal vente alt godt fra Jesus! Nye kristne blir ofte skuffet over seg selv. Eldre kristne også, forresten. Vi tror vi er bedre enn vi i virkeligheten er. Vi tror vi klarer å gjøre det gode, men må bittert erfare at nettopp det klarer vi ikke.
Men hør hva nå Jesus sier i Joh 15,4-5:
- Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.

 

Det går an å leve rikt som kristen, på tross av det gamle mennesket.
Se for deg et fly som letter fra rullebanen. En skulle tro at et slikt fly er fritatt fra tyngdekraften. Det letter jo! Men du vet bedre, ikke sant? Tyngdekraften virker fortsatt på flyet. Hemmeligheten er bare at andre krefter og mekanismer virker sterkere enn tyngdekraften: Flymotorer og vingespenn. Dermed forsvinner utslagene av tyngdekraften. De andre krefter virker sterkere.
Det gamle menneske trekker seg unna Jesus. Det nye mennesket vil leve nær Jesus. Men dermed blir spørsmålet: Hvem er den sterkeste?
 
Hør: Gi det nye livet muligheter å folde seg ut. La gudslivet få gode livsvilkår!
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Jeg kjenner det som om det er to hunder som slåss om makten i mitt liv - en sort og en hvit hund. Slik sa den nyfrelst afrikaneren til en av misjonærene.
- Hvem vinner? spurte misjonæren tilbake.
- Jeg tror det er den hunden jeg gir mest mat, svarte den innfødte tilbake.
 
Hvem gir du mat i ditt kristenliv? Det gamle eller det nye mennesket?

 

Bønn er den hånd som rører ved Den Hånden som beveger hele universet, er det blitt sagt. Det er dette som skjer i forbønnen.

 

Slik skriver Oddvar Søvik det i boka si Bønn framfor altOg i boka Fra bønnens verden skriver Ole Hallesby det slik:

 
Så ofte vi rører denne hans allmakts arm, strømmer noe av hans allmakt over oss, i vår sjel og i vårt legeme. Og ikke bare det, men gjennom oss strømmer den ut til andre. Og denne kraft er så rik og bevegelig at vi under vår bønn bare behøver å peke på de personer eller ting hvor vi ønsker at kraften skal anvendes. Så dirigerer han, som er kraftens herre, den rette kraft i samme stund. Denne kraft er nemlig helt uavhengig av tid og avstand. I samme øyeblikk som vi bøyer våre kne og ber for våre brødre og søstre i Zulu, Madagaskar, Santalistan, China, Sudan, i samme øyeblikk er kraften overført til disse. Her er en trådløs kraftoverføring som overgår den dristigste oppfinners drøm.
 
Men dermed forstår vi også Paulus når han skriver det slik:
- Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker. 1 Tim 2,1
 
HVORFOR SKAL VI BE FOR ANDRE?
Det er mange spørsmål knyttet til dette med forbønn:

- Trenger Gud vår forbønn?
- Forandrer forbønn noe hos Gud?
- Gjør Gud ting han ellers ikke ville gjort fordi vi ber?

 
Men disse spørsmålene skal vi bare la ligge her. Det er vanskelige spørsmål å finne gode svar på.
Likevel skal vi be for andre. Og vi skal gjøre det fordi Gud sier det til oss i Bibelen:
- Be for hverandre!
 
Også Jesus praktiserte forbønn. Både i sitt jordeliv og etter han kom tilbake til himmelen. Og mange av de største Guds menn i Bibelen var både aktive og trofaste forbedere. Jeg tenker på navn som Abraham, Moses, Samuel, Elias, Daniel og Paulus.
Skulle da ikke også vi bruke forbønnen?
 
HVEM SKAL VI BE FOR?
Kanskje burde vi stille det motsatte spørsmålet: Er det noen vi ikke skal be for?
Nei, sier Bibelen. Det skal gjøres forbønn for alle mennesker.

- Be for dine nærmeste.
- Be for din egen kristne forsamling.
- Be for din egen by eller bygd og be for dine naboer.
- Be for kristne forkynnere og ledere.
- Be for styresmaktene.
- Be om vekkelse og be for misjonsarbeidet.

 

Å praktisere forbønn er som å kaste steiner i vannet. Ringene sprer seg og dekker et stadig større område.

 
NYTTER DET Å BE?
Ja, sier Bibelen. Det nytter! Prøv nå å finne fram Bibelen din, og les beretningen i 2 Mos 17,8-16. Her får vi høre om en spesiell situasjon, der Israel var i strid med amalekittene. Dette er en underlig beretning, for kampen ble ikke avgjort nede på slagmarken. Den ble avgjort på en høyde, der Moses sto med oppløftede hender:
 
- Da gikk det slik at så lenge Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket.
Slik leser vi det her. Men så skjedde det at Moses’ hender ble tunge. Da fortelles det at to venner kom Moses til hjelp: De støttet hendene hans, og israelittene kom igjen på offensiven – og vant en stor seier.
Hva synes du? Kan denne historien fortelle deg noe om forbønn?
 

TIL ETTERTANKE:

Prøv å lage din egen bønneliste med konkrete bønneemner for hver dag i uken, og begynn å bruke denne bønnelista regelmessig.
Følg så med på hva som skjer - både med deg selv og med dem du ber for.
 
 

 

 

I Bibelen ser vi at Jesus brukte bønnen i mange slags situasjoner: Ved sykesengen og ved graven. I undervisning og forkynnelse. I møte med trøtte og slitne, ensomme og redde mennesker. I bønnen hvelvet han en himmel over situasjonen.

 

- Lær av meg, sa Jesus en gang til sine disipler. Det betyr at Jesus må ha noe å lære oss i alle de ulike situasjonene vi møter i livet. La oss ta et eksempel. I forbindelse med den lidelsesvegen Jesus gikk til Golgata, skriver Peter:

 
- Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor. 1 Pet 2,21
Og i de følgende vers fortsetter han med å fortelle hvordan Jesus møtte ondskap, spott og lidelse. Slik skulle også vi leve, sier Pete. La oss lære av Jesus!
 
Også når det gjelder bønnelivet har vi mye å lære av Jesus: Hvordan ba Jesus? Og hva kan du og jeg lære av Jesu måte å bepå?
 
JESUS BRUKTE BØNNEN TIL FORTOLIG SAMTALE MED SIN FAR
 
- Far! Slik henvendte Jesus seg til Gud i himmelen: Som til en god og kjærlig far. Fortrolig. Nært. Og direkte.
Bønnen var stedet der Jesus tok vare på nærkontakten med Far i himmelen. Bønn var et uttrykk for det kjærlighetsforholdet som rådet mellom disse to: Faderen og Sønnen.
I bønnen delte Jesus fortrolig samfunn med sin far - både ved å tale og ved å lytte.
Også du og jeg har bruk for dette fortrolige samfunnet med Gud. Og mulighetene, de er gitt oss i bønnen.
 
JESUS TOK ALLTID TID TIL BØNN
 
Jesus hadde det ofte travelt. Men aldri så travelt at det gikk ut over bønnelivet. Tvert imot: Bibelen forteller at Jesus ofte gikk avsides, til stillheten der han kunne være for seg selv. Han gikk avsted for å be. Og som regel gikk han alene.
Men noen ganger tok han også med seg sine disipler, når det var i ferd med å bli for travelt for dem. Slik fikk slitne disipler hjelp av Jesus, til både stillhet og bønn.
Også du og jeg har bruk for bønnen på denne måten: Som et hvilested i tjenesten. Og som en kraftstasjon på himmelvegen.
 
JESUS BRUKTE BØNN I ALLE LIVETS SITUASJONER
 
I Bibelen ser vi at Jesus brukte bønnen i mange slags situasjoner: Ved sykesengen og ved graven. I undervisning og forkynnelse. I møte med trøtte og slitne, ensomme og redde mennesker. I bønnen hvelvet han en himmel over situasjonen.
Også du og jeg trenger himmelkontakt i våre mange daglige gjøremål. Også du og jeg trenger himmelkraft i tjenesten for Gud.
 
JESUS PRAKTISERTE FORBØNN FOR ALLE MENNESKER
 
Det er ikke mye selvopptatthet å spore hos Jesus. Det er som omsorgen for andre mennesker fyller hele hans liv og virke. Ofte viste dette seg i forbønnens tjeneste.
Og aldri kan vi se dette klarere enn i lidelseshistorien.
Det er lett å tenke at da hadde nok Jesus nok med seg selv. Men det var helt motsatt: Aldri ba han så mye for andre som da:
- På veg ned fra Oljeberget gråt han over Jerusalem.
- I nattverdsalen ba han for sine redde og usikre venner.
- I Getsemane var han i intens bønnekamp for Peter.
- Og på korset ba han: - Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.
Jesu praktiserte forbønnens tjeneste. Det skulle også du og jeg gjøre!
 
 

TIL ETTERTANKE

 
Jesus har bedt oss å lære, lære å ligne Guds Lam
Ydmyk, saktmodig å være, det skal jeg lære hos ham
Skue hans åsyn så lenge at jeg forvandles derved
Og at hans bilde kan trenge dypt i mitt hjerte seg ned
 
Henry Albert Tandberg, 1910
 
*****
 
Å Jesus, ditt namn er det beste
Av alt det du syndaren gav
I bøna hans fullkomne feste
I døden hans kjepp og hans stav
 
Nils Lavik, 1927