P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!

 

I JESU NAVN

Det er ikke uvanlig at mennesker bruker Jesu navn når de ber. Noen innleder sin bønn slik: - Far i himmelen, takk at jeg får komme til deg i Jesu navn...

Andre avslutter sin bønn med ordene: … I Jesu navn, Amen!
 
Hvorfor gjør de kristne dette? Hva betyr Jesu navn for deres bønn? Er det mer enn tomme fraser og fromme ord?
 
Svaret er: Ja, det betyr mer! Hør det Jesus sier til sine disipler den siste kvelden han er sammen med dem:
- Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! Joh 14,13-14
- Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. Joh 16,23-24
 
Å be i Jesu navn er å gjøre bruk av en rett som Jesus selv har gitt oss!
 
Og dette betyr tre ting:
 
Å BE I JESU NAVN ER Å BYGGE PÅ DET JESUS HAR GJORT
 
En kristen har ingenting å kreve hos Gud. Når Gud hører vår bønn, er dette aldri som en belønning for ting vi selv har gjort. Ikke noe i oss selv gir grunn til frimodighet hos Gud. Det nytter altså ikke å komme i sitt eget navn. Men vi skal få komme i Jesu navn! Jesus fortjener all Guds velvilje. Og det er Han som vil at det frelsesverket han fullførte, skal gjelde for oss hos Gud. Å be i Jesu navn er å stole på at Gud tar imot oss - og vil høre vår bønn – for Jesu skyld.
 
Å BE I JESU NAVN ER Å BØYE SEG FOR JESU VILJE
 
I bønnen kan vi ofte oppleve spenningen mellom Guds vilje og vår egen vilje: Guds vilje går på tvers av våre ønsker.
Men en kristen er kalt til å fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Jesus. En kristen skal bære de kryssede viljers kors. Å be i Jesu navn er å si:
- Far i himmelen! Du har hørt hva jeg nå har bedt deg om. La denne min bønn være underordnet din gode vilje, og gi meg bare det som er forenlig med denne viljen.
 
Å BE I JESU NAVN ER Å FÅ TILGANG TIL JESU KONTO I HIMMELEN
 
Vi er godt kjent med bruken av bankkort i Norge. Et bankkort er utstedt på en bestemt person – et bestemt navn - og kan brukes til å ta ut det som til enhver tid står på konto. Jesus har en ufattelig stor konto i himmelen. Han har tilgang på hele Guds herlighet og all Guds rikdom.
Men nå vil han også gi deg del i denne rikdommen. Derfor skal du be i Jesu navn, og på denne måten få tilgang til Jesu konto hos Gud. Her ligger alt du trenger, både for tid og for evighet.
 
Slik gir bønnen i Jesu navn en kristen de aller største muligheter!
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
- De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre! Salme 9,11

 

 

Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.

 

- Herre, lær oss å be! 

Det var Jesu disipler som første gang ba denne bønnen. De hadde vært sammen med Jesus og lagt merke til hvordan Jesus selv ba. Og dette må ha gjort sterkt inntrykk på disiplene, for det første de nå spør om er dette: - Herre, lær oss å be!

 
Fader vår
De visste at døperen Johannes hadde lært sine disipler å be. Nå ønsket de også selv å bli veiledet inn i denne bønnens vidunderlige verden. Les gjerne selv om dette, i Luk 11,1-13! Og det er som svar på dette ønsket at Jesus lærte sine disipler å be FADER VÅR.
- Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen...
 
To ganger finner vi altså denne bønnen gjengitt i Bibelen:
Både i Matt 6,9-13 og i Luk 11,2-4. Og begge gangene bruker Jesus den som en mønsterbønn- Slik skal dere be!
 
Brukt og misbrukt
Ingen bønn i verden er så mye brukt som FADER VÅR. I de aller fleste kristne sammenhenger blir den bedt både titt og ofte.
Men ingen bønn er vel heller så misbrukt som FADER VÅR. Vi kan jo ordene utenat, og tenker derfor ikke alltid over hvordan vi ber. Mange som ellers ikke vil ha med Gud å gjøre, deltar gjerne også i denne bønnen.
 
Og ingen bønn er kanskje så omdiskutert som FADER VÅR. Det var jøder Jesus lærte å be denne bønnen, altså mennesker som ventet på Guds rike som et jødisk herlighetsrike. - Komme ditt rike, lærte Jesus disse disiplene å be. Og de tenkte selvsagt på riket for Israel. Men skal vi be om det samme?
 
Mønsterbønnen
Men hør: FADER VÅR er altfor verdifull til å bli misbrukt. FADER VÅR er altfor dyrebar til å ende opp som et diskusjonstema.
FADER VÅR er fremdeles mønsterbønnen som Jesus vil bruke for å lære også oss de grunnleggende ting ved det å be.
 
Og hvordan gjør Jesus dette?
For det første: Jeg lærer å påkalle Gud som Vår gode himmelske Far. Gud er en stor og mektig Gud. En Gud som troner i himmelen. Men samtidig er ham helt nær, slik en god far gjerne vil være nær sitt barn.
 
Setter Gud først
For det andre: Jeg lærer å søke Guds rike først. FADER VÅR består av syv ulike bønner. De tre første gjelder forholdet til Gud:
- Helliget vorde ditt navn.
- Komme ditt rike.
- Skje din vilje
 
Hva med deg og meg? Har vi lært å sette Gud først – også i vårt bønneliv ?
- Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg, sier Jesus i Matt 6,33
Men dette er sannelig en vanskelig lekse å lære!
 
Legge sitt liv i Guds hender
For det tredje: Jeg lærer å legge hele mitt liv i Guds hender.
De fire siste bønnene lyder slik:
- Gi oss i dag vårt daglige brød.
- Forlat oss vår skyld.
- Led oss ikke inn i fristelse.
- Frels oss fra det onde.
 
Her samler Jesus alle menneskers viktigste behov i fire enkle setninger. Mer enn det Jesus her lærer oss å be om har ingen av oss bruk for i denne verden. Fenomenalt!
 
All ære til Gud
For det fjerde: Jeg lærer å gi all ære og takk til Gud.
FADER VÅR avsluttes med en lovprisning til Gud:
- For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen!
 
Kan du tenke deg en finere og riktigere måte å avslutte en bønn på, enn å gi Gud all den pris og ære han fortjener?
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Herre! Lær meg å be! La dette bli din daglige bønn i tida framover.

 

 

Bønn er den fortrolige samtalen mellom et Guds barn og den gode Far i himmelen.

 

Matteusevangeliet gjengir fem store taler av Jesus:

- Bergprekenen (kap 5-7)
- Utsendelsestalen (kap 10)
- Liknelsestalen (kap 13)
- Menighetstalen (kap 18)
- Endetidstalen (kap 24-25)
 
I et par av disse talene lærer Jesus oss mye om bønn. Og noe av det Jesus her sier, kan være til hjelp for oss når det gjelder å finne svar på spørsmålet vi stiller i dag:
Hva er det å be?
 
Jeg vil først be deg finne fram Bergprekenen, altså den første av de fem talene Jesus holdt og som er gjengitt her i Matteusevangeliet. Les langsomt igjennom kap 5-7, og llegg nøye merke til det Jesus her sier. Og særlig skal du merke deg de to avsnittene som handler om bønn: Kap 6,5-15 og kap 7,7-11.
 
Hva er det Jesus her vil lære oss om det å be?
 
DET FØRSTE AVSNITTET: MATT 6,5-15.
 
I dette avsnittet lærer Jesus oss to ting om hva bønn ikke er.
 
For det første: Bønn er ikke noe du skal gjøre for å imponere mennesker!
 
Se på v.5-6: Jesus taler her om hyklere. Ordet han bruker er det vanligste greske ordet for å være skuespiller, altså en som går inn i en rolle og prøver å gjøre seg til for andre. En skuespiller er opptatt med å viser seg fram for folk, og prøver å gi seg ut for å være en annen enn den han i virkeligheten er.
 
På Jesu tid fantes det mennesker som oppførte seg slik når de skulle be. De stilte seg opp på synlige steder for å be. Den fromme begrunnelsen var at de på denne måten ønsket å påvirke også de andre, så også de skulle få lyst til å be. Men resultatet ble i stedet ofte falskhet og hykleri. – Nei, bønn skal ikke brukes på denne måten, sier Jesus her.
 
Som alternativ til dette pekte Jesus på lønnkammeret. Det skjulte rommet, der Gud så gjerne vil møte den som ber. Det finnes altså et sted bak stengte dører, der Guds barn kan få snakke fortrolig med sin himmelske Far. Gud er i det skjulte og ser i det skjulte, sier Jesus her. I lønnkammeret vil Gud møte sine barn i det skjulte, for siden å vise seg stor og synlig i deres hverdagsliv.
 
Bønn er altså den fortrolige samtalen mellom et Guds barn og den gode Far i himmelen.
 
For det andre: Bønn er ikke noe du skal gjøre for å imponere Gud!
 
Se på v.7-14: Jesus forteller nå om hedningene. Dette er mennesker som ikke kjenner den levende Gud, og som tenker at mulighetene for bønnesvar øker når du bare bruker mange ord.
- Nei, sier Jesus, enda en gang. Bønn handler ikke om å produsere mange ord!
Bønn er vissheten om at jeg har en Far i himmelen som vet hva jeg trenger til før jeg ber han! Og når jeg likevel skal be, er det fordi jeg på denne måten kan lukke Gud inn i mine mange ulike behov. Både gledene og smertene.
 
Og så fortsetter Jesus med å lære både sine disipler og oss: Fader Vår. En bønn der vi med få og ganske presise ord kan lærer å ta fram våre viktigste behov.
 
Denne konkrete bønnen skal vi stanse nærmere for i en senere artikkel.
I dag skal vi bare si: Bønn er ikke et spørsmål om å bruke mange eller få ord. Tvert imot: Den ordløse bønn kan ofte være vår beste bønn! For bønn er jo den hjelpeløses rett, til under alle livets forhold å få legge sitt liv i Herrens hånd!
 
 
DET ANDRE AVSNITTET: MATT 7,7-11
 
Den andre gangen Jesus taler om bønn i Bergprekenen, er i kap 7,7-11.
Dette avsnittet skal vi se nærmere på i neste artikkel.
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Bønn er å lukke Jesus inn i sin nød. (Ole Hallesby: Fra bønnens verden)

 

 

Framfor alle ting! Det må bety: Topp prioritet. Først i køen. Øverst i bunken. På 1.plass. Du kan sammenligne bønn med hva som helst. Bønn vil alltid være det viktigste.

 

Bønn framfor alt.Disse ordene har møtt meg flere ganger gjennom livet: Til jul i 1995 fikk jeg en fin bok om bønn som gave. Den var skrevet av Oddvar Søvik, og bokens tittel var: Bønn framfor alt. Like før jul i 1996 deltok jeg på det årlige Arbeidermøtet i Indremisjonsforbundet, der jeg var ansatt på denne tiden. Hver dag startet programmet med bibeltime, og det var daværende bysekretær i Molde Indremisjon Arild Ove Halås som hadde ansvaret for timene. Temaet for bibeltimene var: Bønn framfor alt.

 
Det viktigste for meg har likevel vært de ordene som Paulus en gang skrev til Timoteus, sin unge venn og medarbeider:
- Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker. 1 Tim 2,1
 
Framfor alle ting! Det må bety: Topp prioritet. Først i køen. Øverst i bunken. På 1.plass.
Framfor alle ting! Det må bety: Du kan sammenligne bønn med hva som helst. Bønn vil alltid være det viktigste.
 
Men kan dette være riktig? Slik tenker vi kanskje lett. Finnes det ikke noe i kristenlivet som er viktigere enn bønn?
Svaret er: Nei! Skal vi tro Bibelens egne ord, er saken helt klar: Det er bønn framfor alt!
 
Dette stemmer også med de første kristnes praksis. Da den store vekkelsen på Pinsedag stilnet av og det igjen ble hverdag i Jerusalem, forteller Lukas om disse som var nye på veien: - De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Apgj 2,42.
 
De 4 B-ene kaller vi dette i dag: Bibelen. Brorssamfunnet. Brødsbrytelsen. Og bønnene.
 
For snart femten år siden talte jeg på en møteserie på Frikstad Bedehus, like øst for Kristiansand. På et av møtene sto en av ungdommene fram og sa det slik:
 
Vi må holde fast på de 4 B-ene, folk! Bibelen og brorssamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Da får vi den femte B-en "på kjøpet": Bevarelsen!
 
Jeg tror denne ungdommen hadde helt rett! For det er nettopp slik vi kan bli bevart: I den daglige omgangen med Jesus og med andre kristne.
 
I boka si Bønn framfor alt stiller forfatteren Oddvar Søvik en masse spørsmål:
- Hva vil det si å be?
- Hvorfor er det så viktig å be?
- Hva skal vi be om?
- Hvem skal vi be for?
- Hvordan kan vi be?
- Hva kan hindre oss i å be?
- Hvorfor får vi ikke alltid det vi ber om?
 
Jo, det er mange ting vi kan ha å spørre om når det gjelder bønn. Og det er mange ting som kan være vanskelig for å forstå. Personlig synes jeg at det knapt er noe som er så vanskelig å forstå, som bønnens hemmeligheter.
 
Men det er godt at vi kan stille spørsmål. Og det er godt at det går an å finne svar.
Men - la oss likevel aldri glemme: Bønn er ikke et problem! Bønn er en mulighet.
Bønn er ikke et problem. Bønn er et privilegium.
Bønn er den retten Gud selv har gitt sine barn til fortrolig samfunn med seg!
 
En har sagt det slik: Motta bønnens gaver. Så kan du bære bønnens gåter.
 
 

TIL ETTERTANKE:

I den første Bibelen jeg hadde, den jeg fikk av mor og far til konfirmasjonen, har jeg skrevet følgende ord:
Ein ungdom med ein open Bibel og eit ope bøneliv vil verte bevara om han så vart sett i helvetes port.
Det har vært til ettertanke og påminnelse for meg - mange ganger!

 

 

Endetiden er søvnens tid. Endetidens store fare er at vi slumrer inn og sovner.

 

Bibelen har flere sterke utsagn om dette. La meg få sitere et par tre bibelavsnitt.

Jeg tenker først på Rom 13,11-12, der Paulus skriver det slik:
- Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen.
Jesus kommer snart igjen. Ingen har hatt så kort tid igjen til denne store begivenheten, som du og jeg i dag. La oss derfor ta oss i vare, så søvnen ikke tar oss!
 
Jesus taler om det samme i sin endetidstale i Matt 24-25 - i lignelsen om de ti brudepikene. Her sier Jesus det slik:
- Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
Alle ti var klar over situasjonen: Brudgommen kommer! Men bare fem hadde forberedt seg på å ta imot han.
Da ventetiden ble lengre enn de hadde antatt, tok søvnen tak i dem. Og de sovnet alle, både de kloke og de uforstandige.
 
I Ef 5,14 møter vi akkurat det samme. Her holder Paulus en vekkelsespreken for troende mennesker:
- Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
De kristne i Efesus var levende kristne. Men også levende kristne kan sovne. Og resultatet blir at det ikke lenger er mulig å se forskjell på kristne og ikke kristne når det gjelder livsførsel og hverdagsliv. De var ikke døde. Men de lignet på dem.
 
Hva kjennetegner den som sover? Jeg tror vi kan peke på tre konkrete forhold.
 
For det første: Den som sover, følger ikke med på tiden.
 
Før du sovner, ser du på klokka. Ikke minst hvis du har vanskelig for å sovne. Og når du våkner, er dette kanskje det første du gjør: Du ser på klokka. Men den som sover ser aldri på klokka.
Altfor mange kristne følger ikke med på tiden. Jo, de følger både strømmen og trendene. De er barn av sin egen tid, hypermoderne og oppdatert på alt som skjer.
Men det er ikke dette vi snakker om her. Vi snakker om å kjenne tiden, slik Bibelen taler om det. Vi snakker med å følge med på tiden, slik at vi er i stand til å vurdere farene og mulighetene i lys av Guds Ord.
Følger du med på tiden, du som leser dette? Lever du i det profetiske ordet, så du ser hva som skjer - og vet hva som kommer? Kjenner du Bibelens beskrivelse av endetidsmennesket og endetidsmenigheten? Bare slik lærer vi hvordan vi skal oppføre oss og hvordan vi skal møte dem vi daglig omgås. Eller sover du?
 
For det andre: Den som sover er ikke bevisst sin egen tilstand.
 
Den som er våken vet hvor han befinner seg og hvordan han ser ut. Men den som sover, har ingen anelse om noe av dette.
Vet du hvor du står i ditt gudsforhold? Hvordan er ditt forhold til Jesus? Vet du hvor du står i forhold til din egen tid - og de mange utfordringene vi møter på rett og galt, sannhet og løgn? Og vet du hvor du står, i forhold til det kristne fellesskapet? Har du funnet din plass? Eller sover du?
 
For det tredje: Den som sover utfører ikke noe skikkelig arbeid.
 
Det er den våkne som arbeider. Ikke den som sover. Det er selvsagt forskjell på søvnige og våkne arbeidere. Men den som sover, arbeider ikke i det hele tatt.
Hvorfor er det slik mangel på arbeidere i Guds rike i våre dager? Er det for få kristne? Er markene for store? Er arbeidsoppgavene for mange? Eller er det de kristne som sover?
Jeg tror det er det siste som er tilfelle! Og nettopp derfor er ord som kall, trofasthet, lydighet og forpliktelse snart blitt fremmedord for de fleste av oss.
Står du med i tjenesten for evangeliet på ditt hjemsted? Eller sover du?
 
Kanskje burde dette bli din og min nyttårsbønn dette året:
 
Gjør meg villig, varm og våken
Kjære Jesus, led meg frem
Gjør meg til et lys i tåken
Som kan lede andre hjem

 

 

Jeg er Sarons blomst, en rose i dalen. Som en rose blant torner, slik er min elskede blant de unge kvinner. Høys 2,1-2

 

Julen er blomstenes høytid. Selv om vi feirer den i den mørkeste perioden i hele kalenderåret. Tusener av julestjerner og julegleder formidler hvert eneste år omtanke og omsorg mennesker imellom. Røde og fine står blomstene der. Pryder festbord og vinduskarmer. Kanskje også du skulle huske på noen med et bibelord og en blomsterhilsen dette året?

 
ROSENE
Men også en annen blomst hører julen til: Rosen! Enkelt og sterkt formidler den julens evangelium til oss, både gjennom julesalmer og bibelord.
For meg er rosen julens fineste blomst!
 
Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann
Som fedrane hev sung, av Isais rot ho rann
 
Slik sang Guds folk for 500 år siden. Og 250 år senere skrev Hans Adolf Brorson:
 
Den yndigste rose er funnet, blant stiveste torner opprunnet
Krist inn i vår ætt lot seg pode, blant syndere fagert han grodde
 
Disse julesalmene er inspirert av Salomos Høysang i Bibelen. I sin tyske bibeloversettelse formet Martin Luther ordene slik:
- Jeg er Sarons blomst, en rose i dalen. Som en rose blant torner, slik er min elskede blant de unge kvinner. Høys 2,1-2
 
Rosen taler til oss om Jesus, Guds Sønn. Han er brudgommen: Guds rose. Samtidig taler rosen om Guds barn. Bruden: En rose blant torner. I dag skal rosen få tale til oss om Jesus:
 
ROSENE VOKSER I DALEN
Ingen var satt så høyt som Jesus, kongesønnen. Men ingen har heller steget så dypt ned som han. Herlighetsdrakten ble byttet med tjenerdrakten. Jesus ble menneske for vår skyld – og siden overgitt til menneskers hån og spott og forakt. Til anklage, dom og død.
 
I en av julens sanger heter det:
 
Velkommen fra din himmelsal
Til denne verdens tåredal
Hvor man deg intet annet bød
Enn stall og krybbe, kors og død
 
Og Hans Adolf Brorson synger slik:
 
Akk, søker de lavere steder
I støvet for Frelseren græder
Så får I vår Jesus i tale
Ti rosene vokser i dale
 
Du må ned til det lave for å finne rosen. Du må bøye deg for å gripe den!
 
ROSENE FINNES BLANT TORNER
Juleevangeliet er budskapet om stallens fred. Men det er også budskapet om korsets død.
Våre barn blir født for å leve. Guds Sønn ble født for å dø.
Barnet i krybben skulle krones med torner. Derfor gikk kongens veg fra Betlehem til Golgata.
 
Fra krybben til korset gikk vegen for deg
Slik åpnet du porten til himlen for meg
 
Slik ville Gud det. Slik beskriver Bibelen det. Derfor skulle også du bøye deg ned for Jesus! Han kan forvandle syndenød til frelsesfryd. Tenne lys i mørket og gi legedom for alle hjertesår.
 
ROSENE HAR DEN NYDELIGSTE DUFT
Guds rose ljuvleg angar, og skin i jordlivs natt
Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt
 
Slik sang de gamle det. Og slik skulle du og jeg synge deg. Også denne julen!
 
Å, som jeg skulle ønske du fikk kjenne rosens duft denne julen! At Ordet og sangen om Jesus fikk føre deg til Jesus. At du fikk møte han som din personlige Frelser og venn.
 
Å, om du ville være med og spre rosens duft videre! Bære Jesus ut til menneskene. Det er så mange som lider i ensomhet, smerte og savn. Men Guds rose har duften i seg selv. Bær den derfor frimodig videre til dem som trenger det.
 
 

 

 

Messiasprofetiene handler både om Jesu første komme, men også om hans andre komme. Altså at Jesus en dag skal komme igjen. Ordet om Jesu første komme er allerede oppfylt, så de kan etterprøves. Men ordet om hans gjenkomst er ennå ikke oppfylt...

 

Bibelen er til å stole på. Bibelordet er et troverdig ord. Dette gjelder alle deler av Bibelen og det gjelder alt det Bibelen uttaler seg om.

 

I forrige artikkel skrev jeg litt om det profetiske ord i Bibelen, altså om noe av det som gjør Bibelen helt annerledes enn andre hellige bøker: Gud varsler på forhånd at konkrete ting skal skje, i nær eller fjern framtid. Når så tiden var inne, viste det seg å gå nøyaktig slik Gud hadde sagt. Dette bekrefter Bibelens troverdighet.

 
Et område vi skal være spesielt oppmerksom på, er det vi kaller Messiasprofetiene i Bibelen. Med dette mener vi alt det Bibelen på forhånd hadde sagt skulle skje, om den frelseren Gud hadde lovet å sende til verden. Her hadde Bibelen, ned til minste detalj, beskrevet hva som ville skje: Tid og sted. Konkrete hendelser i hans liv. Og ikke minst: Budskapet om hans død og oppstandelse.
 
I dag vil jeg gi deg en liten oversikt over noe av det Gud hadde varslet skulle skje med Messias. Og så kan du selv tenke etter: Gikk det som Gud hadde sagt?
Du må gjerne slå opp de aktuelle bibelstedene, og på den måten gjøre deg enda bedre kjent med Messiasprofetiene i Bibelen.
 
Profetiene finner vi altså i Det Gamle Testamente, mens oppfyllelsen er noe vi leser om i Det Nye Testamente:
 
1. Han skulle bli født i Betlehem. Mika 5,1
2. Han skulle bli født av en jomfru. Jes 7,14
3. Han skulle bli født til fastsatt tid. Dan 9,25
4. Han skulle bli tatt med til Egypt. Hos 11,1
5. Han skulle virke i Galilea. Jes 9,1-2
6. Han skulle forkastes av sine egne. Salme 69,9
7. Han skulle ri inn i Jerusalem på et esel. Sak 9,9
8. Han skulle sviktes av en venn. Salme 41,10
9. Han skulle sviktes for 30 sølvpenger. Sak 11,12-13
10. Han skulle bli slått og spyttet på. Jes 50,6
11. Han skulle behandles som en forbryter. Jes 53,12
12. Han skulle lide og dø i stedet for andre. Jes 53,4-12
13. Hender og føtter skulle gjennombores. Salme 22,17
14. Hans klær skulle kastes lodd om. Salme 22,19
15. Han ba for sine fiender. Jes 53,12
16. Han ropte i gudsforlatthet. Salme 22,2
17. Han skulle legges i en rik manns grav. Jes 53,9
18. Han skulle stå opp fra de døde. Salme 16,10
19. Han skulle tas opp til himmelen. Salme 68,19
20. Han skulle ta plass ved Guds høyre hånd. Salme 110,1
 
Dette var en ganske lang liste, men representerer likevel bare en brøkdel av alt det Gud hadde sagt skulle skje. Men gikk det som Gud hadde sagt? Svaret er ja. Og det til minste detalj.
 
Messiasprofetiene handler både om Jesu første komme, men også om hans andre komme. Altså at Jesus en dag skal komme igjen.
Ordet om Jesu første komme er allerede oppfylt, så de kan etterprøves. Men ordet om hans gjenkomst er ennå ikke oppfylt, så de kan ikke etterprøves. Men vær ganske trygg: Også her vil det gå som Gud har sagt. Vi vet at han kommer, men bare ikke når det skjer…
 

TIL ETTERTANKE:

 
Til evig tid, Herre, står ditt Ord fast i himmelen! Salme 119,89

 

 

Vi hører mye både om profeter og profetier i Bibelen, særlig i Det Gamle Testamente. Profeter var mennesker Gud brukte som redskaper for sitt ord. De var forkynnere. Eller, for å si det på en annen måte, Guds talerør på jord.

 

Hva er spesielt med Bibelen? Hva er det som gjør denne boken så annerledes enn alle andre bøker? De fleste store religioner har jo også sine hellige bøker. Hvordan kan vi være så sikre på at det nettopp Bibelen som inneholder sannheten? Mange mennesker er opptatt av slike spørsmål. Ikke minst ungdom.

 
Bibelen er en profetisk bok
Nå kan det være flere ting å si om denne saken. I dag vil jeg bare nevne ett forhold: Bibelen er en profetisk bok. Den inneholder profetiske ord.
Hva betyr det? Svar: Det betyr at Bibelen forteller om ting som skal skje lenge før det skjer!
 
Vi hører mye både om profeter og profetier i Bibelen, særlig i Det Gamle Testamente. Profeter var mennesker Gud brukte som redskaper for sitt ord. De var forkynnere. Eller, for å si det på en annen måte, Guds talerør på jord.
 
Profetenes tjeneste var todelt:
På den ene siden var de samtidsforkynnere - De forkynte Guds Ord inn i sin egen tid. De tjente Gud i sin egen generasjon.
På den andre siden var de framtidsforkynnere - Det betyr at deres budskap sprengte grensene for den tid de selv levde i. De så utover sin egen generasjon og inn i framtiden. Mange hundre år før tingene virkelig skjedde, hadde profetenes varslet at dette ville skje.
 
Dette er helt unikt for Bibelen!
Alle andre religiøse bøker mangler denne dimensjonen. Og grunnen er ganske enkel: Bare Bibelens Gud har fremtiden i sine hender. Koranen, muslimenes hellige bok, inneholder mange ting, men ikke profetiske ord. Hadde den gjort det, ville den ha avslørt seg selv som falsk.
 
- Aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige menn talte drevet av Den Hellige Ånd. Slik leser vi det i 2 Pet 1,21.
 
Profeti og oppfyllelse.
Dette er et sterkt vitnesbyrd om Bibelens absolutte troverdighet: Bibelen er en pålitelig bok! Den bekrefter seg selv. Og den bekreftes av historien.
Derfor er Bibelen annerledes enn alle andre bøker. Bare her har Gud vist oss hvem han selv er. Bare her har Gud kunngjort sin gode vilje. Og bare her får vi høre ordet om Guds frelse.
 
Vi skiller videre mellom oppfylte og uoppfylte profetier:
Oppfylte profetier gjelder ting Bibelen forteller skal skje, og som historien senere kan bekrefte at virkelig skjedde.
- Vi møter profetiene om Israel: Folket skulle spres utover hele jorden. Landet legges i grus og Jerusalem ødelegges. Alt gikk som Bibelen hadde sagt.
- Vi finner profetier om de store verdensrikene: Det babylonske, det medo-persiske, det hellenistiske og det romerske verdensriket. Alle disse rikene skulle gå under. Og det gikk som Bibelen hadde sagt, også her.
- Vi møter profetiene om Jesus. Både om hans person og hans frelsergjerning. Altså det vi kaller for Messiasprofetiene. Også av dem er mange allerede blitt oppfylt. Men det skal vi se nærmere på seinere.
 
Uoppfylte profetier gjelder ting Bibelen forteller skal skje, men som enda ikke er gått i oppfyllelse.
Også dette gjelder mange forskjellige forhold: Israel, både land og folk. Nasjonene. Verden som helhet. Jesus. De kristne. Osv.
 
Mange av Bibelens profetier er allerede oppfylt. Og det er minst like mange som enda ikke er det. Men også de uoppfylte profetier skal bli oppfylt. Til punkt og prikke. Vær ganske sikker.
 
Du kan stole på Bibelen. Det går som Gud har sagt.
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. Åpb 1,3

 

 

Noen leser Bibelen i sammenheng, kapittel for kapittel, uten å bruke hjelpemidler. Du er en lykkelig bibelleser, du som kan ha det slik! Andre trenger mer hjelp for å få til dette med regelmessighet i bibellesningen. Her kan en eller annen slags bibelleseplan være løsningen.

 

For noen uker siden skrev jeg en artikkel om det praktiske ved å lese i Bibelen: Hvor skal jeg begynne å lese? Her kom jeg også med et tilbud om å få tilsendt en enkel bibelleseplan. I dag vil jeg stille et nytt spørsmål, også det av mer praktisk karakter: Hvordan skal jeg lese Bibelen?

 
Her skal du få noen konkrete råd:
 
For det første: Prøv å finne en fast tid på dagen der du kan bli stille med Bibelen. Prøv gjerne også å finne et fast sted der du kan sitte.
 
Nå er det stor forskjell på oss mennesker. Vi har ulik døgnrytme, forskjellig slags yrker, stor variasjon når det gjelder fritid, osv. Derfor vil jeg ikke gi et entydig signal om hvilket tidspunkt på dagen som er det beste. Men – det er i alle fall viktig med en viss regelmessighet!
 
Vanligvis er nok første delen av dagen bedre enn den siste. Vi er som regel mest opplagt om morgenen, og trenger dessuten å få med oss litt ballast ut i hverdagen. Ja, for det er utrolig hva vi kan få bruk for av Guds Ord i løpet av en enkelt dag…
 
I Bibelen fortelles det at Abraham reiste et alter for Herren hver gang han kom til et nytt sted. Les f.eks 1 Mos 12,6-8. Han brøytet plass for Gud i hverdagen og prioriterte det daglige samfunnet med Herren. Han møtte Gud på fastsatt sted - til fastsatt tid.
 
Slikt merkes i et hverdagsliv. En berømt konsertpianist sa engang:
 
Lar jeg være å øve en dag, er det kanskje bare jeg selv som vil merke det. Lar jeg være å øve i flere dager, vil mine venner merke det. Og lar jeg være å øve over lengre tid, merker de det også i konsertsalen!
 
Dette synes jeg er både tankevekkende og alvorlig. Ja, for det er faktisk ikke så stor forskjell på en bibelleser og en konsertpianist.
 
For det andre: Noen om det vi kaller for bibelleseplaner.
 
Noen leser Bibelen i sammenheng, kapittel for kapittel, uten å bruke hjelpemidler. Du er en lykkelig bibelleser, du som kan ha det slik!
 
Andre trenger mer hjelp for å få til dette med regelmessighet i bibellesningen. Her kan en eller annen slags bibelleseplan være løsningen. La meg få nevne et par konkrete alternativer:
 
1. Norsk Bibel A/S har gitt ut en bok som kalles for Ettårsbibelen.
Dette er en bok som inneholder hele bibelteksten, men fordelt på 365 like store deler. Altså like mange deler som det er dager i året. Og for hver dag i året er det satt opp flere bibeltekster, både fra Det Gamle Testamente (GT) og Det Nye Testamente (NT). Dersom du så følger denne planen, vil du komme gjennom hele Bibelen på ett år. Kanskje var dette noe du skulle forsøke?
 
2. Bibelleserringen i Norge gir ut noe de kaller for Bibelnøkkelen.
Denne finnes både i utgaver for voksne, for barn og for tenåringer. Også her leser du Bibelen i sammenheng. I noen perioder fra GT og i andre perioder fra NT. I tillegg får du enkle forklaringer til ord og uttrykk i selve bibelteksten, samt en kort framstilling av tekstens hovedtanker. Men først og fremst får du hjelp til å bruke Bibelen regelmessig. Og det er det absolutt viktigste. Også dette kan være verdt et forsøk, dersom du ikke tidligere har prøvd…
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
Ta vare på Guds Ord, så vil Guds Ord ta vare på deg.
Arbeid med Guds Ord, så vil Guds Ord arbeide med deg.

 

 

Kan vi stole på NT? Er dette virkelig Guds Ord og Guds tale til oss i dag? Svaret er ja! NT er Guds eget Ord til oss, men formidlet gjennom mennesker som Gud selv hadde valgt ut til denne gjerningen.

 

I den forrige artikkelen skrev vi litt om Det Gamle Testamente (GT). I dag skal vi se litt nærmere på den andre halvdelen av Bibelen, nemlig Det Nye Testamente (NT). Mens GT ble til over en periode på minst 1000 år, ble de nytestamentlige skriftene til i løpet av et halvt århundre: Fra ca år 50 til 100 e.Kr.

Hovedsaken i NT er historien om Jesus, Guds Sønn - både hans liv, hans død og hans oppstandelse. Mens GT peker framover mot dette som en gang skulle skje, bekrefter NT at det gikk som GT tidligere hadde varslet. Slik knyttes de to delene av Bibelen sammen som profeti og oppfyllelse.
 
Ni forskjellige forfattere har gitt oss de skriftene som i dag utgjør NT: Paulus, kristendomsforfølgeren som ble misjonær, har skrevet tretten av bøkene i NT. Apostelen Johannes står bak fem av skriftene. Apostelen Peter har skrevet to brev. Og den eneste ikke-jødiske forfatteren er den greske legen Lukas. Også han står bak to av skriftene i NT: Lukasevangeliet og Apostlenes Gjerninger. Det er ellers interessant å tenke på at to av Jesu brødre skriver hvert sitt brev i NT, nemlig Jakob og Judas. De ble frelst ved troen på at deres egen storebror virkelig var verdens Frelser! Og dette forkynner de nå videre til andre.
Endelig har Matteus og Markus gitt oss hvert sitt evangelium, mens Hebreerbrevet sannsynligvis er skrevet av en person som ser ut til å være ukjent for oss.
 
NT forkynner evangeliet om Jesus på forskjellige måter: Vi har beretninger som gjør oss kjent med Jesu liv og gjerning, og hvordan den kristne tro spredte seg den første generasjonen etter hans død: Fire evangelier og Apostlenes Gjerninger. Dette er de fortellende skriftene i NT.
Videre har vi brevlitteraturen, skrevet av de forskjellige apostlene, som forklarer og fortolker historien om Jesus og setter den inn i en læremessig sammenheng: Hvorfor skjedde dette? Og hva det betyr for oss i dag.
Så avsluttes NT med en helt spesiell bok: Johannes Åpenbaring. Dette er et profetisk skrift som i bildetale åpner noen av framtidens hemmeligheter for oss.
 
Kan vi stole på NT? Er dette virkelig Guds Ord og Guds tale til oss i dag?
Svaret er ja! NT er Guds eget Ord til oss, men formidlet gjennom mennesker som Gud selv hadde valgt ut til denne gjerningen.
- Jesus sier om seg selv: Slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg. Joh 8,28
- Og om apostlene sier Jesus: Den som hører dere, hører meg. Og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg. Luk 10,16
 
NT inneholder troverdige ord. Og troverdige ord skal tas imot, ikke forkastes. Derfor skulle vi gjøre slik de gjorde i Tessaloniki:
- Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds Ord, som virker med kraft i dere som tror.1 Tess 2,13
 
Ikke rart at Paulus takker Gud!
 

TIL ETTERTANKE:

 

- Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg. Om noen vil gjøre min vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. Joh 7,16-17