P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Det Gamle Testamente består av 39 forskjellige skrifter. Bøkene ble til i løpet av en periode på mer enn 1000 år, men var ikke ferdig samlet før noen få århundrer før Kristi fødsel.

 

Noe av det viktigste for den som vil leve som kristen, er å bli godt kjent i Bibelen. La oss derfor i dag si litt om den første halvdelen av Bibelen: Det Gamle Testamente.
 
Det Gamle Testamente var Jesu egen Bibel. Det var her Jesus selv møtte Guds Ord. Og det var disse skriftene han viste til når han skulle forkynne Guds Ord for andre.
 
Husker du hvordan Jesus fikk hjelpe de to disiplene som var på veg fra Jerusalem til Emmaus fra tvil til tro? Han åpnet Det Gamle Testamente for dem. Det var her de fikk nytt lys over dette med Jesu død og oppstandelse. Det var her deres hjerter tente i brann og deres liv ble totalt forandret. Bare les i Luk 24.
 
Hadde Jesus bruk for Det Gamle Testamente, så har også du og jeg bruk for det. Og kunne Emmausvandrerne få oppleve så store ting i møte med nettopp disse skriftene - ja, så bør også du og jeg gjøre oss kjent med dem.
 
Det Gamle Testamente består av 39 forskjellige skrifter. Bøkene ble til i løpet av en periode på mer enn 1000 år, men var ikke ferdig samlet før noen få århundrer før Kristi fødsel.
 
Tenk at så ulike skrifter kan stemme så godt overens - skrevet som de er av forskjellige slags mennesker i forskjellige situasjoner til vidt forskjellige tider. Dette forteller oss at Det Gamle Testamente ikke er menneskeverk, men Guds eget Ord til oss!
 
På Jesu tid var rekkefølgen på disse skriftene annerledes enn i dag. Og da var bøkene i tillegg delt inn i 3 grupper: Loven, Profetene og Skriftene.

- Vi finner spor av denne inndelingen igjen også i Det Nye Testamente. Se igjen på Luk 24:Og han begynte fra Moses og fra alle Profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om han. (v.27)

- Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og Profetene og Salmene. (v.44)

 
Det vil føre for langt å gå inn på hvorfor rekkefølgen nå er blitt forandret. Her skal vi heller si litt om innholdet:

- Loven besto av de 5 Mosebøkene. De forteller om Israels første historie, og inneholder dessuten de gode lovene Gud ga dette sitt folk.

- Profetene besto av 21 skrifter, som fortsetter å fortelle om Israels historie helt framover mot Kristi fødsel. Vi møter også mye av det Gud talte til folket sitt om gjennom sine sendebud, profetene.

- Skriftene besto av 13 mer poetiske skrifter, mest salmebøker og visdomslitteratur.

Ellers kan Det Gamle Testamente gjøre oss kjent med frelseshistorien – helt fram til Jesus. Altså historien om hvordan Gud hele veien forberedte det frelsesverket han en gang skulle fullføre i sin egen Sønn. Vi møter massevis av profetier, forbilder og løfter som peker framover mot Jesus. Også slik er Det Gamle Testamente utrolig spennende lesning.
 
Endelig lærer vi hele veien den Gud å kjenne, som både frelser, bevarer og vil bruke sitt folk i denne verden. Denne Gud vil også du få møte, etter hvert som du gjør deg bedre og bedre kjent i Bibelen!
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
Det Nye Testamente ligger skjult i Det Gamle Testamente. Og Det Gamle Testamente ligger åpenbart i Det Nye Testamente. (Augustin, på 300-tallet.)

 

 

Jeg anbefaler deg å starte med Johannesevangeliet! Dette evangeliet er nettopp skrevet for å føre mennesker til tro på Jesus, og har mye hjelp å gi også til den som er ny på himmelveien.

 

Hvor skal jeg begynne å lese i Bibelen?

Slik er det mange som spør. De fleste ikke-kristne er lite kjent i Bibelen. Men når et menneske gir seg over til Gud, blir Bibelen tatt fram. Og spørsmålet dukker med en gang opp: Hvor skal jeg begynne å lese?

 
- Også mange som har vært kristne i lengre tid sliter med sitt forhold til Bibelen: En får ikke til å lese Bibelen regelmessig, selv om en har prøvd utallige ganger.
Spørsmålet er ofte det samme: Hvordan skal jeg lese Bibelen? Hvor skal jeg begynne å lese?
 
Hva skal vi svare på slike spørsmål? Jo, la meg få gi deg litt førstehjelp, du som sliter med å få til dette med bibellesningen.
 
Mange begynner å lese Bibelen fra begynnelsen av, akkurat som en gjør det med andre bøker. Det Gamle Testamente (GT) inneholder mange både spennende og vanskelige ting. Men ikke så mye som direkte har med vår egen hverdag å gjøre. Derfor går en del trøtt lenge før de har kommet gjennom 1. Mosebok. Andre leser både 1. og 2. Mosebok, men i begynnelsen av 3. Mosebok er det slutt også for dem. Det blir for mye ørkenvandring. Og altfor lite praktisk hjelp i kristenlivet.
Jeg tror ikke det er klokt å starte bibellesningen i 1. Mosebok. Modne kristne kan gjerne praktisere å lese Bibelen fra perm til perm. Men ikke den som er ny på veien.
 
Andre starter med Det Nye Testamentet (NT). De begynner å lese i Matteuevangeliet, og fortsetter så med de andre bøkene i NT. Dette går mye lettere, og er noe som godt kan praktiseres også av nye kristne.
 
Altfor mange lar imidlertid tilfeldighetene råde. De slår opp ett sted i Bibelen en dag. Og et helt annet sted neste dag. Noen ganger møter de bibelord som gjør dem godt. Andre ganger finner de lite å glede seg over. Over tid vil en slik måte å lese Bibelen på oppleves svært utilfredsstillende for de fleste - og jeg synes denne måten bør frarådes. Den gir altfor lite sammenheng og helhet i bibellesningen.
 
Jeg anbefaler deg å starte med Johannesevangeliet! Dette evangeliet er nettopp skrevet for å føre mennesker til tro på Jesus, og har mye hjelp å gi også til den som er ny på himmelveien.
 
Hør hva Johannes selv skriver om hensikten med evangeliet sitt:
- Dette er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Joh 20,30-31.
Start med Johannesevangeliet! Og siden kan du veksle litt mellom evangeliene og brevene i Det Nye Testamente. Og når du av og til vil ha en tur inn i Det Gamle Testamente, forslår jeg at du begynner med Salmenes bok, Profeten Jesajas Bok - eller kanskje 1.Mosebok.
 

TIL ETTERTANKE:

 
Trenger du hjelp til å komme i gang med bibellesningen din?
Jeg laget en enkel leseplan: "7 uker med Johannesevangeliet".
Ta gjerne kontakt med P7 Kristen Riksradio, så sender vi den til deg.
 

 

BIBELEN forteller oss om Guds sinnelag, menneskets tilstand, frelsens veg, synderes dom og de troendes salighet. Dens lære er hellig, dens befalinger er bindende, dens beretninger er sanne og dens dommer står evig fast.

 

Jeg sitter her med en Bibel foran meg: Min første Bibel. Den mor og far ga meg som konfirmasjonsgave.

- JOHNN HARDANG står det nederst på framsiden - altså navnet mitt.
- 1-12 1968 står det på baksiden. Dette var konfirmasjonsdatoen min.
Og alt sammen er skrevet med gullskrift.
 
Jeg husker enda hvor rik og glad jeg kjente meg, da jeg første gang holdt denne Bibelen i hånden: Dette er din Bibel, Johnn! Det var som jeg hadde fått nøkkelen inn til et skattkammer. Eller som jeg hadde funnet døren inn i en helt ny verden.
 
På en av de bakerste sidene i denne konfirmantbibelen har jeg limt inn et utklipp. Også dette utklippet handler om Bibelen, Guds Ord. I dag vil jeg sitere disse linjene for deg, slik jeg fortsatt kan lese dem her i min første Bibel:
 
BIBELEN forteller oss om Guds sinnelag, menneskets tilstand, frelsens veg, synderes dom og de troendes salighet. Dens lære er hellig, dens befalinger er bindende, dens beretninger er sanne og dens dommer står evig fast.
Les den, og du blir vis. Tro den, og du blir trygg. Praktiser den, og du blir hellig. Den gir lys til veiledning for deg, føde til opphold for deg, og trøst til styrke for deg. Den er den reisens kart, pilegrimens stav, stridsmannens sverd og den kristnes frihetsbrev. Her er himmelen åpnet og helvetes porter lukket.
 
JESUS KRISTUS er dens store emne, vårt evige vel dens hensikt, og Guds ære dens mål. Den skulle fylle vår tanke, lede vårt hjerte og styre vår fot. Les den langsomt, ofte og under bønn. Den er en gruve av rikdom, et paradis av herlighet og gir en strøm av fryd. Den er gitt deg i livet, vil bli åpnet i dommen og bli erindret i evigheten.
Den pålegger oss det største ansvar. Den gir oss de største løfter om lønn for tro og lydighet, men den fordømmer alle som forakter dens hellige innhold.
 
Så langt den gamle konfirmantbibelen.
 
Jeg vil skrive litt om Bibelen i noen artikler nå framover mot jul. Jeg håper forresten du har din egen Bibel, du også. Hvis ikke, skulle du prøve å få fatt i en. For ikke noe av det Gud har gitt oss av gode gaver kan måle seg med Bibelen. Den er mat for sjelen, lys på veien, sverd i striden og salve på såret.
 
En kjent person sa det en gang slik:
 
Ein ungdom med ein open Bibel og eit ope bøneliv vil verte bevara om han så vart sett i helvetes port!
 
Også dette har jeg skrevet inn i den første Bibelen min. For det sier noe om hvor viktig det er at du bruker Bibelen hver dag. Gjør deg kjent med den, lese i den, og innrette deg etter det du leser.
 
Tenk om siste delen av denne høsten ble en tid der du virkelig begynte å bruke Bibelen aktivt. Ja, for hvis du gjør du noe med Bibelen, så vil Bibelen gjøre noe med deg!
 
 
TIL ETTERTANKE:
 
Motta Ordets gaver, så kan du bære Ordets gåter!
- C. Skovgaard-Petersen -

 

 

Du kjenner sikkert historien om Jesus og Barabbas. La meg likevel få lov til å fortelle litt om denne Barabbas, en av de storforbryterne på Jesu tid.

 

Barabbas hadde vært med på et opprør i Jerusalem. Under dette opprøret hadde han begått et mord, og for sine forbrytelser hadde Barabbas fått dødsdom.

Så kom påskehøytiden. Jesus ble arrestert, ført fram for landshøvdingen Pilatus og framstilt som en farlig forbryter. Folkets ledere krevde dødsdom over Jesus.
 
Pilatus prøvde på flere måter å unngå at Jesus ble domfelt, blant annet ved å benytte seg av en ordning som var blitt vanlig blant jødene: Èn fange skulle settes fri under påskehøytiden. - Hvem av disse to vil dere jeg skal gi dere fri? Jesus eller Barabbas?
Slik spør Pilatus. Men til sin forskrekkelse får han høre folkets svar:
- Gi oss Barabbas fri!
 
- Hva skal jeg da gjøre med Jesus? spør Pilatus.
Og folkets dom var klar: - Korsfest han!
 
Og det gikk som folket ville: Jesus ble dømt og Barabbas gikk fri. Jesus tok Barabbas sin dom, bar Barabbas sitt kors, tok Barabbas sin straff og døde Barabbas sin død. Den uskyldige ble dømt, mens den skyldige gikk fri.
 
Jesus var sann Gud. Men han var også et sant og virkelig menneske. Av kjøtt og blod. Med et menneskes kropp og et menneskes følelser.
 
Men hva betyr dette? Hvorfor måtte Guds evige Sønn bli et menneske?
 
Her kan historien om Barabbas hjelpe oss: Jesus ble et menneske for å kunne ta vår dom og straff på seg. For å kunne være vår stedfortreder, slik han ble det for Barabbas.
 
Kunne ikke Guds Sønn ha blitt verdens Frelser på andre måter? Svaret er nei. Jesus måtte bli et menneske som oss!
Tenk deg litt om: Vi mennesker var fortapt uten Jesus. Det var avsagt en dødsdom over våre liv: Syndens lønn er døden! Skulle Jesus kunne bli din og min Frelser, måtte han gjøre noe med denne dommen. Han måtte sørge for at den ikke rammet oss. Det var derfor han selv gikk inn under den.
 
Bare et menneske kan dø i stedet for et annet menneske. Du kan verken korsfeste en engel eller en ånd.
- Derfor sier han (Jesus) når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, MEN ET LEGEME LAGET DU FOR MEG! Hebr 10,5.
 
Bare et menneske kunne bære det korset som Barabbas skulle ha båret! Bare et annet menneske kunne bære den straffen som Barabbas skulle hatt!
 
Og dette er det historien om Barabbas i sum kan fortelle oss:

- Jesus var uskyldig. Men den uskyldige ble dømt skyldig.
- Barabbas var skyldig til døden. Men den skyldige slapp unna dommen fordi Jesus ble dømt skyldig i hans sted.

 
Slik stråler evangeliet fram:

- Jesus ble et virkelig menneske.
- Jesus var et syndfritt menneske.
- Jesus ble et dødsdømt menneske.

 

For dette er ikke bare er historien om Jesus og Barabbas. Det er også historien om Jesus og om deg og meg.

 

TIL ETTERTANKE:

Barabbas ble født for å leve. Jesus ble født for å dø.

 

 

Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh 1,12

 

- Ta imot Jesus. Og gjør det i kveld! Slik avslutter den unge forkynneren sin tale.

 
- Jeg var bare 16 år da jeg fikk ta imot Jesus. Det er det største som har skjedd i mitt liv. Slik sier en eldre kvinne det i sitt vitnesbyrd.
 
Det er det samme de snakker om, disse to: De snakker om å ta imot Jesus. Men hvorfor ordlegger de seg egentlig på denne måten? Svaret er ganske enkelt fordi det er slik det står i Bibelen.
 
- Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh 1,12
 
Å bli en kristen er å ta imot Jesus!
 
Men hva innebærer det egentlig, helt konkret, å ta imot Jesus? Og hvordan kan jeg vite om jeg har tatt imot Jesus? Slik spør mange.
Hva ville du ha svart hvis noen hadde stilt deg dette spørsmålet?
 
Det var lettere på Jesu tid, tenker vi ofte. Da Jesus for eksempel kom til Betania, til Marta, Maria og Lasarus, kunne de jo bare åpne døren for han og si: Velkommen inn! Og så hadde de tatt imot Jesus. Men det er verre i dag...
 
Hør: I dag kommer Jesus til oss i sitt Ord. Vi møter han i Bibelen. Å ta imot Jesus er det samme som å ta imot Ordet om Jesus. Forholdet ditt til Jesus er det samme som forholdet du har til budskapet om Han.
 
Du spør kanskje: Er jeg kristen? Kan jeg kalle meg et Guds barn?
Da skal du prøve deg på budskapet om Jesus: Hva leser du om Jesus i Bibelen? Hva leser du om det Jesus har gjort for deg? Og så, det viktigste: Har du bruk for det du leser? Og har du rom for dette budskapet i ditt hjerte?
 
Bibelen forteller to ting om Jesus:
 
Først at Jesus levde et liv uten synd. Ditt og mitt liv er fullt av synd. Vi står med skitne klær innfor Gud, og passer ikke inn i himmelen. Men Jesus har rene klær. Hans drakt passer inn hos Gud. Og det er denne drakten han nå vil gi slike som deg og meg. Så passer også vi inn!
 
Videre at Jesus døde for all verdens synd. Han tok straffen i synderens sted. Han ble behandlet som om han var deg og meg. For at du og jeg skulle bli behandlet som om vi var Guds kjæreste barn. Frelse er å bytte klær med Jesus! Vi bytter synd mot nåde.
 
Hva med deg som leser dette: Trenger du dette budskapet? Dekker det et behov hos deg? Eller har du tenkt å løse ditt forhold til Gud på andre måter?
Den som har tatt imot Ordet om Jesus, har tatt imot mer enn et budskap. Han har tatt imot Jesus selv.
 
Jesus talte en gang til mennesker som sto utenfor samfunnet med han:
- Mitt ord får ikke rom hos dere, sa Jesus. Joh 8,37
Det var tragedien. Og dette må ikke skje med oss!
 
Du skulle åpne deg for Jesus ved å ta imot Ordet om han! Ja, for det er bare den som har rett til å kalle seg et Guds barn, som har tatt imot Jesus!
 
 

ORD TIL ETTERTANKE:

- Hver den som er av sannheten, hører min røst. Joh 18,37
- Den som er av Gud, hører Guds Ord. Joh 8,47

 

 

Å bli en kristen betyr å komme i et rett forhold til Jesus. Å leve som kristen er å ta budskapet om Jesus på alvor i livet. Det er Jesus det dreier seg om hele vegen. Han er nøkkelpersonen.

 

Hvem er en kristen? Hva skal til for å bli en kristen?

 
En fengselsbetjent fra Hellas stilte en gang dette spørsmålet:
- Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?
 
Og svaret han fikk lød slik:
- Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!
 
Paulus og Silas ville gjerne hjelpe denne mannen til tro. Derfor talte de så Herrens Ord til han og til alle som var i hans hus.
Du kan lese hele fortellingen i Apostlenes gjerninger kap 16.
 
Å bli en kristen betyr å komme i et rett forhold til Jesus. Å leve som kristen er å ta budskapet om Jesus på alvor i livet. Det er Jesus det dreier seg om hele vegen. Han er nøkkelpersonen.
 
Det er så lett å tenke annerledes
- Å være en kristen er å være religiøs.
- Å være en kristen er å forbedre livet.
- Å være en kristen er å forandre livsmønster.
- Å være en kristen er å gjøre de rette tingene.

 

Hvis dette er sant – ja, så blir det hele noe du selv må få til. Du må selv ta beslutningen om å bli en kristen. Du må forandre liv og livsmønster. Du må selv gjøre jobben. Selv gå løpet.

 
Nei, sier Bibelen! Du kan ikke gjøre deg frelst. Men du kan høre deg frelst. Det var dette fengselsbetjenten fra Filippi fikk oppleve. Han prøvde ikke å forbedre eller forandre livet. Han bare åpnet seg for evangeliet om Jesus. Og slik ble han frelst.
At han siden også forandret livsmønsteret, det er en annen sak. Det var en følge av møtet med Jesus, ikke en betingelse.
 
Når et menneske tar imot evangeliet, skaper dette budskapet tillit til Jesus i hjertet. Og denne tilliten kaller Bibelen for tro. Det er ved tro på Jesus et menneske blir frelst, ikke ved gjerninger.
- Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham, sier Joh 3,36.
 
Det avgjørende er altså forholdet til Jesus! Han er nøkkelpersonen. Det er derfor det så viktig å gjøre seg kjent det Bibelen forteller nettopp om Han.
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Den som har Sønnen, han har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1 Joh 5,12

 

 

- Nei takk. Jeg vil heller leve som jeg selv vil, i ekte frihet og glede. Livet er for verdifullt til at det skal drepes av virkelighetsflukt og religiøse grublerier. Slik snakker de som står utenfor. De som aldri har opplevd Guds frelse innenfra og som aldri har opplevd på kroppen den frihet og glede som Bibelen snakker om.

 

GLASSMALERIENE I SAINT CHAPELLA

Blant de mange berømte severdighetene i Paris finner vi også slottskapellet Saint Chapelle. Det er oppført på 1200-tallet og er særlig kjent for sine femten flotte glassmalerier. Disse hører hjemme i verdenstoppen når det gjelder denne type kunst. En masse turister besøker hvert år de berømte glassmaleriene i Saint Chapelle. Også jeg har èn gang vært i Saint Chapelle, jeg tror det var i 2002. Og det var en strålende opplevelse!

 
Men - det går an for en turist å oppleve glassmaleriene i Saint Chapelle som en stor skuffelse. Det skjer hvis du blir stående utenfor kapellet - uten å gå inn. Fra utsiden av slottskapellet ser nemlig alle glassmaleriene helgrå ut. De er fargeløse og kjedelige. Hvor er mosaikken? Hvor er fargene hen? Og hvor er skjønnheten? Alt står i skrikende kontrast til de flotte ordene i turistbrosjyren.
 
Men de fleste turistene i Paris forstår seg bedre på glassmalerier enn som så. De vet at glassmalerier må sees innenfra! Derfor beveger de seg bort til inngangen til kapellet og går inn. Og her får de oppleve hvordan solstrålene forvandle grå og kjedelige vindusflater til de vidunderligste malerier. Når overveldes du både av fargeprakten, mosaikken og motivene. Det er nesten som om de sterkeste ordene i turistbrosjyren blir for svake. Alt blir annerledes når du kommer innenfor!
 
UTENFOR
Mange ser på samme måten på det å være en kristen: Som noe fargeløst, kjedelig og trist. Å bli en kristen er det samme som å gi avkall på gleden, spenningen og livslysten. Slik tenker mange. Naturlig livsutfoldelse og menneskelig frihet blir erstattet med åndelig tvangsarbeid. Livet visner bort i skyggen fra drømmene om en himmel et eller annet sted fjernt fra den virkelige tilværelsen.
- Nei takk, sier de. Jeg vil heller leve som jeg selv vil, i ekte frihet og glede. Livet er for verdifullt til at det skal drepes av virkelighetsflukt og religiøse grublerier.
 
Slik snakker de som står utenfor. De som aldri har opplevd Guds frelse innenfra og som aldri har opplevd på kroppen den frihet og glede som Bibelen snakker om. De ligner turister som står på utsiden av Saint Chapelle, og tror de vet hva glassmalerier handler om.
 
INNENFOR
Men slik snakker ikke de som har møtt Jesus. De som er kommet inn i Guds frelse, og som har fått oppleve det nye livet innenfra. De som fikk se frelsens dør og fant muligheten til samfunn med Gud. De som fikk høre om Jesus, han som kom til jorden for å bære all verdens synd og som døde forbryterens død, men som steg ut av graven tre dager senere. De ligner turister som står inne i Saint Chapelle - og lar seg overvelde av glassmaleriene.
 
En dag kom Jesus i diskusjon med noen av sine motstandere. I løpet dette ordskiftet sier Jesus det slik om sin himmelske Far:
- Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. Joh 7,17.
 
Glassmalerier må sees innenfra. Det handler om å finne døren og så gå inn. Alt blir helt annerledes innenfra.
Slik er det også med Guds frelse: Det handler om å gå inn gjennom frelsens dør, møte Guds kjærlighet og hans tilgivelse. Og så få oppleve ny livskvalitet og ny livsglede. Alt blir annerledes innenfra.
 
La meg få lov til å spørre deg som leser dette: Hvor står du i frelsesspørsmålet? Har du gått inn gjennom frelsens dør - eller står du utenfor det hele?
 

Bare Jesus kan gi menneskene del i det livet de var skapt til å leve. Men vi må selv ta imot dette livet og gjøre bruk av det. Det er som med glassmalerier: Alt blir annerledes innenfra!

 

 

 

 

Vi er kun på gjennomreise, livet er så kort. Men det liv som Jesus gir oss, visner aldri bort

 

Det er mer enn femten år siden det skjedde. Og det skjedde under en møteserie på Ågotnes Bedehus på Sotra. En av kveldene hadde vi besøk av Gledesbudet, et musikklag fra Solsvik, som er en av nabobygdene. Det var evangelisk møte, godt med folk, sentral forkynnelse av evangeliet - og altså sang av Gledesbudet fra Solsvik.
 
Det er èn ting som sitter fast hos meg etter møtet på Ågotnes denne kvelden. Det er de to siste strofene i en sang som Gledesbudet sang denne kvelden. Ordene lyder slik:
 
Vi er kun på gjennomreise, livet er så kort. Men det liv som Jesus gir oss, visner aldri bort
 
LIVSREISEN
Jeg vet om du kjenner denne sangen? Men slik sang i alle fall musikklaget om det å være menneske: Vi er på gjennomreise i denne verden. På veg mot evigheten.
 
Transittpassasjerer kaller de det på flyet: Vi skal lande på en eller annen flyplass. Noen passasjerer skal av, andre på. Men før flyet stanser lyder det som regel over høytaleren: Det blir et kort bakkeopphold, og ber vennligst våre transittpassasjerer om å bli sittende. Og stedet på flyplassen der passasjerene må vente hvis en må bytte fly for å nå fram til vårt bestemmelsessted, kalles for transitthallen. Dette er bare et midlertidig stoppested på veg mot det endelige reisemålet.
Å være menneske er å være transittpassasjer. Vi er på reise mot evigheten. Og denne verden er bare et midlertidig oppholdssted. Vi skal bare bo her noen år. Målet er evigheten. Det er derfor det er så viktig å få et evighetsperspektiv på hverdagen.
Vi skal ikke være her bestandig. Et menneskeliv går utrolig. Det er derfor det er så viktig å fylle hverdagen med noe godt, og som vil gagne oss for evigheten!
 
TIL HJELP PÅ VEGEN
Å være menneske er altså å være på livsreise: Vi er på veg mot evigheten.
Det er derfor Gud har gitt oss Bibelen. Så vi skal ha et vegkart og kan få hjelp til å finne vegen til himmelen.
Det er derfor Gud har gitt oss bønnen. Så vi skal ha åpne og gode forbindelser med himmelen allerede her på jorden. En åpen linje til han som har lovet å være vår hjelpesmann på himmelveien.
Og det er derfor Gud har gitt oss det kristne fellesskapet. Så vi skal slippe å være alene på himmelveien. Og så vi kan støtte hverandre, ta vare på de svake og sørge for at ingen blir liggende etter på veien.
 
JESUS
Også Jesus var på gjennomreise i denne verden. Han kom fra himmelen og vendte senere tilbake dit. Også han fikk et kort bakkeopphold: Det ble bare 34 år, så var livet slutt.
Men Jesus kom til jorden på oppdrag fra sin Far: Han skulle åpne den stengte himmelporten, som var gått i baklås på grunn av synden. I sin død på Golgata åpnet Jesus denne porten, da han betalte vår syndegjeld hos Gud og ga slike som deg og meg en ny mulighet til evig liv.
- Han måtte da reise gjennom Samaria. Slik står det om Jesus i Joh 4,4.
Han måtte, ikke fordi noen tvang han, eller på grunn av goegrafiske forhold. Han måtte fordi et menneske i Samaria var i nød og trengte hjelp på livsvegen. I et vegkryss møttes disse to, Jesus og kvinnen, som begge var på gjennomreise i verden. Her fikk hun ta imot tilgivelsens gave og begynne et helt nytt liv.
 
I DAG
I dag er det deg og meg dette gjelder. For også vi er på gjennomreise i verden. I dag stanser Jesus oss i vegkrysset, og spør:
- Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?
 
Ja, for du har vel noe, du også, som du ønsker at Jesus kunne hjelpe deg med?
 

 

Profeten Jeremia er kalt tåreprofeten i Israel. Og det er ikke tilfeldig. Mer enn èn gang i sitt lange profetskrift åpner han hjertet for oss, og lar oss få se inn i et hjerte som lider og gråter over et folk som har vendt Gud ryggen.

 

La meg få sitere et avsnitt for deg, som kanskje sterkere enn noe annet sted i boken viser oss hvorfor nettopp Jeremia ble kalt tåreprofeten i Israel. Guds folk var bortført fra sitt land og var i fangenskap i Babel. Grunnen er denne: De hadde sviket og forlatt Israels Gud.

 

Jeremia skriver det slik i kap 8,18-9,1:

Å, måtte jeg få lindring i min sorg! Mitt hjerte er sykt i meg. Se, mitt folks skrik lyder fra et land langt borte: Er Herren da ikke i Sion? Eller er dets konge ikke der?
Hvorfor har de vakt min harme med sine utskårne bilder, med fremmede lands falske guder?
Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.
Jeg er sønderknust fordi mitt folk er sønderknust. Jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet meg.
Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen lege der? Hvorfor er det ikke noen helbredelse for mitt folks datter?
Gid mitt hode var vann, og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de drepte blant mitt folk.
 
Hvor mange av oss kristne i Norge i dag har det på samme måten? Hvor mange av oss kunne ha brukt de samme ordene som Jeremia brukte? Jeg er redd det ville vært skremmende få, om noen i det hele tatt. Men er det bedre stilt med vårt folk enn det var med Israel? Nei, det står nok ikke bedre til med Norge i dag enn det gjorde med Israel den gangen. Men hvor er tårene hen? Og hvor er de som gråter?
 
I et av versene i Jer 8 er det folket selv som taler. Og det kan se ut som de har begynt å erkjenne sin sanne stilling: Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.
 
I denne setningen ligger det to erkjennelser. Først: Vi hadde våre anledninger og våre muligheter til å bli frelst. Gud talte til oss. Han elsket oss og ville både lede, tilgi og lege oss. Men vi hørte ikke. Og bøyde oss ikke under Guds veldige hånd. Og videre: Nå er det for sent. Eller, det er i alle fall i ferd med å bli for sent.
 
Jeg har tenkt en del på denne setningen i det siste, og rett og slett vært plaget av den. Ikke først og fremst med tanke på Israel, men med tanke på Norge og den enkelte nordmann. Tenk litt etter, du også: Tenk på Norge, på landet vårt:
 
Å, som Gud har velsignet og vært god mot dette landet! I mer enn tusen år har evangeliets lys flommet over Norge. Guds Ord har vært forkynt. Vekkelsesbølger har skyllet innover landet, gang etter gang. Hjerter har blitt legt og liv har blitt forvandlet. Gud har gjort sin frelsende og fornyende gjerning i generasjon etter generasjon.
 
Men hva er situasjonen i dag? Jo, det er som i Israel:
 
Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.
 
Kanskje er vi nærmere vintermørket, med harde og kalde og uimottakelige hjerter, enn det er godt å tenke på?
 
Og tenk litt etter, også på ditt eget liv: Har ikke også du vært gjenstand for Guds omsorg og godhet? Er det noen synd han ikke tilgav, når du ba om det? Har du èn eneste dag vært sviktet og forlatt av Gud, og overlatt til deg selv? Gikk Gud noen gang tilbake på sine løfter eller på noe av det han hadde sagt i sitt ord? Jo, du har sviktet Gud. Men har han sviktet deg?
 
Hvordan står det så til i dag? Hva er din stilling, akkurat nå, i forhold til den levende Gud? Det er vel ikke i ferd med å bli vintermørke, også i ditt liv?
 
Det er to ting du skulle gjøre i denne situasjonen:
 
Be deg inn i Guds nærhet, så litt av hans hjertelag for det norske folk også kunne bli ditt hjertelag.
 
Og påkall Jesu navn! Be han gjøre vinter til vår, også i ditt harde og kalde hjerte. Slike bønner hører Gud. Han som fremdeles er full av nåde og barmhjertighet. Og som elsker å frelse og fornye den som ber han om det.
 
 

 

 

Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev. Job 8,14 Spindelvev vever de. Jes 59,5

 

Spindelvev ser både kunstferdig og flott ut. Vi kan se det henge utenfor vinduet, kanskje spent ut mellom greinene på et tre eller liggende over busker og lyng.

Spindelvev er et mesterverk. Imponerende og vakkert, ikke minst når det ligger der med doggdråper spredt utover hele veven. Da ligner det et perlestukket slør.
 
Men spindelvev er ikke noe å støtte seg på. Det skal ikke store berøringen til før hele mesterverket raser sammen og er ødelagt. En støvklut, en feiekost eller en liten guttehånd. Så er verket rasert. Vakkert kan det være, men noe fast punkt i tilværelsen er det ikke.
 
Og spindelvev er livsfarlig, i alle fall for små skapninger. For en fiende befinner seg alltid i nærheten. Spindelvev er edderkoppens verk. Her er hjernen bak et kunstferdig, men livsfarlig byggverk. For det er her edderkoppen med list forsøker å fange sitt bytte. Et insekt som måtte havne i nettet, er prisgitt døden.
 
To ganger i Bibelen er det tale om spindelvev. Og begge steder i forbindelse med mennesker som ikke bryr seg om Gud:
- Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev. Job 8,14
- Spindelvev vever de. Jes 59,5
 
Mennesket har alltid ønsket å leve et rikt liv. Men mange opplever likevel at livet mislykkes. Og ofte er det fordi en fyller med ting som lett forgår:

- En stoler på seg selv. På egne krefter, egne evner og muligheter.

- En stoler på det en eier. Rikdom, venner, hus og eiendom.

- Og en stoler på drømmer, forhåpninger og framtidsplaner.

Alt dette kan se fint ut. Det kan virke både imponerende og flott. Men det er lite å bygge livet på. Det svikter så lett. Og før du vet ordet av det, ligger alt i grus.
 
Å leve sitt liv borte fra Gud er å leve på denne måten.
- Spindelvev vever de.
- Det han trøster seg til, er spindelvev.
Fattig er det mennesket som ikke har andre livsverdier enn spindelvev!
 
Edderkoppen kan lære oss noe om djevelen. Om Satan, sjelefienden. Han kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge, lærte Jesus oss. Han er tyven som bare vil ruinere et menneskeliv.
Det er derfor han spinner sitt nett. Vakkert kan det være, men farlig.
Mange ting i livet kan være viktige og gode i seg selv. Men de er livsfarlige når de blir erstatninger for de livsverdiene Gud rekker oss i sitt Ord.
 
Spindelvev kan aldri brukes som bilde på Gud. I Bibelen er Gud tegnet i helt andre bilder: Han er et fjell. En borg. Et skjold. Og et tilfluktsrom.
Det er derfor du kan være trygg hos Gud. Han svikter aldri, men er en venn du kan stole på. Både i liv og i død.
 
Det er stor forskjell på spindelvev og fjell. På samme måten er det også forskjell på den som stoler på Herren - og den som ikke gjør det:
- Det han trøster seg til, er spindelvev.
Slik leste vi om dem som ikke vil ha med Gud å gjøre.
- På deg har jeg støttet meg fra fødselen av.
Slik vitner en salmist om Gud. Og om tryggheten hos han.
 
Porten inn til det trygge fellesskapet med Gud bærer navnet Jesus. Den som setter sin lit til han, er trygg i både tid og evighet.