P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


- Da stanset vannet som kom ovenfra. Det sto som en vegg langt borte, oppe ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan. Og det vannet som rant ned til Ødemarkshavet, det er Salthavet, rant bort, og folket gikk over rett mot Jeriko. Jos 3,16

 


 

Vei på bunnen. Jeg tror det er H.E.Wisløff som bruker dette uttrykket som tittel på en av sine bøker. Og slik setter den gamle biskopen ord på en herlig sannhet, som mer enn en gang har vært til hjelp og trøst for Guds folk: Det finnes en vei på bunnen!

Bibelen tegner flere ganger bilder av veien på bunnen:

I 2 Mos 14 leser vi historien om hvordan Herren reddet Israelsfolket gjennom Rødehavet:

- Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes ad. Og Israels barn gikk midt igjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side.

Slik står det i v.21-22. Det fantes en vei på bunnen. Og veien førte ikke til undergang og død, men til framtid og frihet.

I Jes 43,2-3 taler Herren til Israel:

- Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din Frelser.

Dette er akkurat samme sak: Det finnes et håp, også når alt ser håpløst ut. Det finnes en veg, også når alt synes stengt og vanskelig.

Også i Josvas bok, som jeg siterte fra i begynnelsen, handler det om Israelsfolket. De er på veg inn i Kanaans land. Inn i Løftets land.

Mange vanskelige situasjoner skulle møte dem. Men Herren viste fra første skritt sin makt og sitt nærvær: Som gjennom et under stanset han vannet i elven Jordan, og førte Israelsfolket inn til sitt gamle fedreland – nettopp gjennom veien på bunnen. Og folket druknet ikke i vannmassene, men opplevde at veien på bunnen var første skritt mot livet i løftets land.

Historien gjentar seg. Også denne historien har gjentatt seg - mange ganger - i et Guds barns liv:

- Jeg føler meg helt på bånn!

- Hvordan skal jeg komme gjennom dette?

- Finnes det en utvei i denne situasjonen?

Slik har det lydt, mer enn en gang fra et fortvilt Guds barn. Ja, kanskje er dette din situasjon - nettopp i dag?

Hør: Gud er større enn dine vanskeligheter. Han har kontrollen - også når du selv synes å ha mistet den! Ordet håpløst finnes ikke i Guds ordliste. Også denne dagen skal Han føre deg ett skritt nærmere målet.

Det finnes alltid en vei på bunnen!

 

 

- For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. Jak 3,16

 

Siamesiske tvillinger

De fleste av oss kjenner sikkert dette uttrykket. Det handler om tvillinger som er sammenvokst fra fødselen av.

 

Noen ganger er situasjonen slik at tvillingene ved hjelp av operasjon kan skilles fra hverandre. Andre ganger er dette ikke mulig.
 
Siamesiske tvillinger. Uttrykket ble laget på grunn av et verdenskjent tvillingpar, som var sammenvokst ved brystbeinet: Eng og Chang Bunker (1811-1874). De var fra Siam – eller Thailand, som vi kaller landet i dag.
 
Siamesiske tvillinger. Det er samme sak Jakob skriver om i sitt brev. I det verset vi nettopp har sitert ovenfor, beskriver han et nokså spesielt tvillingpar: De er uatskillelige. Der den ene er, vil også den andre måtte være til stede.
De skaper alltid et negativt miljø rundt seg. Uorden og alt som ondt er.
Og de er navngitt, som misunnelse og selvhevdelse.
 
Du som leser dette, har du møtt dem? Du kjenner dem gjerne personlig? Ja, kanskje hører de med i din nærmeste omgangskrets?
 
Misunnelse er å trakte etter de gode posisjonene, eller de gode tingene, som andre mennesker har. Misunnelse er stadig å være opptatt med å gjøre seg selv stor, og alle andre små. Den beskrives i Bibelen som en alvorlig sykdom, under navnet avindsyke.
Det var misunnelse som drepte Jesus. Og utenom dette, både før og siden, har misunnelse lagt utellelig mange menneskeliv i grus.
 
Selvhevdelse er å trakte etter selv å bli stor. Målet er å bli lagt merke til. Selvhevdelsen har mange ansikt: Selvgodhet.
Selvsikkerhet. Selvopptatthet. Den er selvrådig og selvklok. Og i selvhevdelsens spor vokser alltid bitterhet og strid, trette og konflikt.
 
Jakob har en bestemt grunn for å skrive til oss om misunnelse og selvhevdelse. Han vil gjerne verne oss fra nærkontakt med dem begge:
- Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den. Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. Jak 3,14-15
 
I stedet for misunnelse og selvhevdelse ønsker han at vi skulle bli kjent med noe helt annet, nemlig den visdom som kommer ovenfra:
- Men den visdom som kommer ovenfra er, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred. Jak 3,17-18
 
Det er sagt: Si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er.
Ja, hvem omgås du og jeg i vår hverdag? Er det misunnelse og selvhevdelse? Eller er det den visdom som kommer ovenfra?

 

 

- For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Joh 3,16

 

Så enkelt kan det sies. Og så tydelig. Det er Guds kjærlighet det handler om. Den lille Bibel blir dette verset ofte kalt. I noen ekle setninger sammenfattes kjerneinnholdet i Bibelen. Johs 3,16 er Bibelen i miniatyr. Og det er apostelen Johannes som skriver dette. Kjærlighetens apostel er han ofte kalt. Hvem skulle ha større forutsetning for å formidle dette budskapet enn nettopp han?

 

Hør nå hva han skriver: 

GUD ELSKER - VERDEN. 

Det betyr: Gud elsker også sine fiender. - Om dere elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Slik spør Jesus i Bergprekenen. Og han fortsetter: - Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.Dette er Guds måte å elske på. Dette var Jesu måte å leve på. Gud elsker ikke de elskverdige. Gud elsker verden!

 
GUD ELSKER - OG GIR
Ekte kjærlighet er aldri opptatt med å kreve. Kjærlighetens vesen er å gi. Ekte kjærlighet er ikke opptatt med å nyte, den vil heller yte. Ekte kjærlighet tenker ikke på sitt eget beste, men alltid på de andres beste. Mye av det som i dag kalles kjærlighet er kamuflert egoisme. Det handler bare om å tilfredsstille seg selv og sine egne lyster. Men Gud elsker ikke på den måten. Han ofret det mest dyrebare han eide: Sin egen Sønn. Guds kjærlighet ga alt.
 
GUD ELSKER - OG VIL FRELSE FRA FORTAPELSEN.
Fortapelsen er ingen mulighet. Den er en realitet. Å gå fortapt er å bli kastet bort fra Guds ansikt for evig. Å gå fortapt er å være prisgitt Guds vrede og dom i all evighet. Fortapelse er å møte den evige ilden, uten beskyttelse.
Dette må ikke skje med noen av oss! Og det var derfor Gud sendte sin egen Sønn. Han møtte Guds vrede og dom i vårt sted. Han ble forlatt av Gud, for at du og jeg skulle få slippe det.
 
GUD ELSKER - TROR DU DETTE?
Budskapet om Guds kjærlighet kan forkastes. Dette kaller Bibelen for vantro.
Men budskapet om Guds kjærlighet kan også tas imot. Og dette kaller Bibelen for tro.
Andre muligheter finnes ikke.
 
Derfor er spørsmålet i dag: Hva er ditt forhold til Guds kjærlighet? Er det tro – eller vantro?

 

 

- Og ved troen på Jesu navn, har dette navn gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket av Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se. Apgj 3,16

 

Å bli en kristen er å komme til tro på Jesus. Å leve som kristen er å leve i tro på Jesus. Hele veien er det troen på Jesus som er det avgjørende. Mange mennesker sliter imidlertid med ulike spørsmål omkring dette med frelsende tro. De kjemper med tvil og anfektelser. Eller de får det rett og slett ikke til å tro. Så dirrer spørsmålet: Hvor kommer egentlig troen fra? Apgj 3.16 gir oss svar på dette spørsmålet. - Troen som var virket av Jesus, leste vi her.

 

Årsak / virkning er et viktig prinsipp i all vitenskap og forskning. Prinsippet om kausalitet kalles det på fint. Og det betyr: Alt som skjer, har en årsak. Dette er en av de viktige nøklene som brukes, når vi skal forklare og forstå virkeligheten.

 
Apgj 3,16 gjør oss oppmerksom på årsak / virkning, i forhold som har med tro å gjøre: Årsaken er Jesus. Virkningen er tro.
 
Jeg vet ikke om du kjenner historien, som dette uttrykket er hentet fra?
Peter og Johannes er på veg opp til templet for å be. Ved en av inngangene får de øye på en lam tigger, som ber om almisse. Og Peter svarer: - Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!
Og mannen blir frisk i samme stund. Han løper omkring og priser Gud. Ikke så rart at dette blir lagt merke til! Mannen er godt kjent, og folket stimler sammen.
 
Peter griper da anledningen, og forkynner evangeliet om Jesus:
- Jesu navn har gitt styrke til denne mannen. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake.
 
Her skal du merke deg to ting:
 
For det første: Troen på Jesus ble skapt ved at budskapet om Jesus ble forkynt.
Akkurat det samme sier Paulus i Rom 10,17:
- Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord.
 
For det andre: Der ordet om Jesus forkynnes, der kommer Jesus selv til stede. Med sin kraft og med sin frelse. Og den som tar imot budskapet om Jesus, tar imot Jesus selv.
 
Også dette stemmer med Rom 10:
- Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. (v.11)
- Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (v.13)
 
Hvor kommer troen fra?
Svar: Den kommer fra Jesus selv. Og blir gitt oss gjennom budskapet om Jesus.
Årsaken er Jesus. Virkningen er tro.

 

 

- SOM DINE DAGER ER, SKAL DIN STYRKE VÆRE. 5 Mos 33,25

 

Den kjente forkynneren D.L.Moody ble en gang stilt følgende spørsmål: - Moddy, tror du at du har kraft og frimodighet nok til å gå i døden for Jesu navns skyld? D.L.Moody, som ledet så mange mennesker til tro på Jesus, svarte praktisk og jordnært, slik han ofte gjorde det: - Nei, jeg har ikke den kraften i dag. For i dag har jeg ikke bruk for den. Men skulle den dagen komme at jeg blir kalt til å gå i døden for min Frelser, da vet jeg at han også da vil gi meg den kraften jeg trenger. Og så siterte han det bibelordet, som vi nettopp har tatt fram: - Som dine dager er, skal din styrke være.

 

Står dette i Bibelen?
Jeg synes det er utrolig godt at vi har fått denne setningen inn i Bibelen igjen. Den har nemlig ikke alltid stått der. I alle fall ikke i de norske oversettelsene.
I den bibeloversettelsen som Bibelselskapet gav oss i 1930, sto det slik: - Din hvile så lang som dine dager! Og i den første nynorskbibelen, som kom i 1938, sto det slik: - Di kvild så lang som ditt liv!
 
Dette var nok grunnen til at mange stilte spørsmålet, om dette virkelig står i Bibelen: - Som dine dager er, skal din styrke være. Men svaret er enkelt: Jo, denne setningen står i Bibelen!
 
Da Bibelselskapet kom med sin nye oversettelse i 1978, og da Norsk Bibel fulgte etter i 1988, formulerte begge seg på samme måten: - Som dine dager er, skal din styrke være.
 
Et stort og rikt ord
Språklig sett kan kanskje de ulike oversettelsene være like dekkende – og like rette. Ordet som brukes for styrke, kan også oversettes med hvile eller trygghet. Så det er et stort og rikt ord, det Gud her bruker! Men på norsk klinger det absolutt best, slik det nå står: - Som dine dager er, skal din styrke være.
 
 
Dette er også et velsignet løfte, det vi her har foran oss. Ordet gjelder alle. Uansett levealder og livssituasjon. Og det dekker hver eneste situasjon vi kommer til å møte, også i det ukjente som ligger foran oss.
 
Løftet gjelder deg som enda ikke er frelst:
- Som dine dager er, skal din styrke være!
 
Et av de store spørsmålene for den som er kalt av Gud, er jo dette: Hvordan skulle jeg klare å leve som kristen? Hvordan skulle jeg klare å bekjenne at jeg vil høre Jesus til? Svaret er dette: Som dine dager er, skal din styrke være! Jesus vil selv gi deg den kraften du trenger. Hver eneste dag. 
 
Løftet vi her siterer, var første gang gitt til Aser, en av de tolv stammene i Israel, da de sto ved grensen til Kana'ans land. De hadde vært der trettiåtte år tidligere. Nå var de der igjen. Bak dem lå ørkenen. Foran dem lå et nytt og ukjent land. Men hos dem sto Herren, med løftet sitt: - Som dine dager er, skal din styrke være. Og Herren sviktet ikke Aser. De kom trygt over grensen, og fant vegen inn i Kana’ans land.
 
Herren vil heller ikke svikte deg! La dette året bli det nådens år, også i ditt liv, der du lukker Jesus inn og blir frelst!
 
Løftet gjelder deg som allerede hører Herren til:
- Som dine dager er, skal din styrke være!
 
Mange ting vil møte deg i året som ligger foran. Mange gode dager, men kanskje også tunge ting: Fristelser og synd. Sorg og nød. Prøvelser og motgang. Sykdom og død. Dessuten står du kanskje på et punkt i livet, der mange spør etter ditt nærvær og din kraft: Barn og familie. Hjem og arbeid. Den kristne forsamlingen. Eller kallet til tjeneste. Men også til deg lyder ordet fra Herren: - Som dine dager er, skal din styrke være!
 
Aser fikk innta sin del av Kana'ans land, og fikk møte sin del av livets vekslende kår. Men Herren sviktet dem aldri! Det vil han heller ikke gjøre i forhold til deg. Han vil aldri svikte deg, og aldri forlate deg! Prøv derfor å møte det nye året med trygghet, og i glede over et vidunderlig nyttårsløfte:
- Som dine dager er, skal din styrke være!